Som et alternativ til den konvensjonelle medisinen og kunnskapsbasert praksis er alternativ behandling ridd av feilslutninger og misinformasjon som forvirrer og misleder befolkningen, og dermed hindrer mange pasienter i å ta de rette valgene for egen helse og behandling. Her er de vanligste argumentene for alternativ behandling som verken er gode eller legitime.
There are two ways to be fooled. One is to believe what isn’t true; the other is to refuse to believe what is true. – Søren Kirkegaard
1. Alternative behandling har en helhetlig tilnærming og ser hele mennesket
En gjennomgående beskrivelse, og ofte kjernebudskapet, fra alternative behandlere er at de er «holistiske» og at tradisjonell medisin ikke er det. Kanskje det mest uforståelige av alle argumenter og det mest provoserende. Alternativ medisin har kuppet den idéen fra mainstream medisin. Alle autoriserte helseprofesjoner, som feks leger, sykepleiere og fysioterapeuter, lærer på skolen at god behandling krever at man bryr seg om hele pasienten og ikke bare behandle sykdommen. En viktig del av kommunikasjonen med pasientene er å få tak i pasientens psykososiale status og historie. Gode klinikere vurderer pasientens familieforhold, livsstil, jobb, stress, utdanning, diett, sosioøkonomisk status, helseforståelse, egne oppfatninger rundt problemet, ønsker og egne mål, og alt det individuelle med pasienten som kan ha betydning for behandlingen.
De fleste vil nok være enig i at mange alternative behandlere har gode intensjoner og at de er flinke til å skape gode relasjoner med pasientene. Men det er ikke noe som gjør selve behandlingen virksom. Medfølelse, empati og gode relasjoner med pasienten er selvsagt essensielt, men slettes ikke noe alternative behandlere har monopol på. Tvert i mot er det kjennetegnet til alle gode helsetjenester. Å hevde at bare alternative behandlere innehar disse evnene er galt, ignorant og rett og slett en fornærmelse ovenfor de tusenvis av klinikerne som gjør sitt beste for å implementere pasientsentrert behandling, ofte under vanskelige omstendigheter.
Hva er dessuten helhetlig i å tilby uvirksom medisin eller behandling? Som for eksempel ved å, uansett hvem som kommer inn døra, stikke nåler i punkter som er forhåndsbestemt for tusenvis av år siden (akupunktur)? Hva er helhetlig i å gi uvirksomme remedier og det nær sagt for alle typer lidelser (homeopati)? Hva er helhetlig med å mane ikke-eksisterende livsenergi ut, inn, eller rundt om i kroppen (healing, reiki)? Hva er helhetlig med å påstå at man kan lese all sykdom i øyet (Iris-diagnostikk), eller at hele menneskets lidelser skal være representert i øret eller fotsålen (refleksologi) – atpåtill guidet av noen eldgamle sonekart? For ikke å snakke om å helbrede enhver kroppsdel eller lidelse ved å stikke eller trykke noe inn i disse sonene.
Kunnskapsbasert medisin ignorerer ikke kompleksiteten, helheten, av menneskets biologi – det er faktisk selve kjernen i kunnskapsbasert tilnærming, og alternativ medisin er i seg selv antitesen til kunnsapsbasert da den baserer seg på overtro, uvitenskapelighet og ankedotiske historier.
Alternative medicine people call themselves «holistic» and say it’s the «whole» approach. Well, if it’s the whole approach, let it be the mind as well. Use logic, use sense, use the incredible five wits you were given by creation. – Stephen Fry
2. Gammel tradisjon – Behandlingsformen har lang historie
At behandlingen har effekt fordi den har eksistert i tusenvis av år er en tankefeil. Som at det må bety noe at den har tålt tidens tann og fortsatt praktiseres, men det kan aldri være bevis for noe. Tvert i mot indikerer heller en lang historie at opprinnelsen for behandlingen strekker seg tilbake til en tid der bl.a. anatomi, fysiologi, sykdom og smerte var lite forstått. Dette i seg selv reduserer sjansene for at behandlingen er troverdig og effektiv.
Mange tror på og praktiserer alternativ medisin. Det er derfor fristende å tro at det er hjelpsomt og effektivt. «Millioner av mennesker kan ikke ta feil», som feks i den orientalse fascinasjonen for tradisjonell kinesisk medisin. Dette er en bandwagon fallacy; siden mange tror det, må det være sant. Medisin er ikke en popularitetskonkurranse. Bare tenk på hvor mange som tror på horoskopet sitt eller konsulterer «synske». I århundrer trodde alle at årelating var effektiv sykdomsbehandling. Kun når det var grundig testet oppdaget legene at de drepte pasientene i stedet for å hjelpe dem.
Våre forfedre kan ha snublet over noen få remedier som tilsynelatende hjalp noen. Det kan være gammel visdom, men det kan like gjerne og som oftest være gammel feilkunnskap som har overlevd den vitenskapelige æra.
3. Medisinen har mangler, vitenskapen har ikke svaret på alt
«Tradisjonell behandling/medisin hjelper ikke alltid» er et ofte brukt argument. Denne påstanden er en tåkelegging. De fleste kunnskapsbaserte klinikere og akademikere er fullstendig klar over den tradisjonelle medisinens begrensninger og utfordringer. Vitenskapen analyserer og forbedrer seg selv kontinuerlig og det finnes f.eks. mange kampanjer og bestrebelser mot å forbedre kvaliteten til den tilgjengelige evidensen og til helsetjenestene.
Dessuten er dette et stråmannsargument for alternativ medisin som en legitim del av integrerende helse. Det blir som å si at: «konvensjonelle medisinere er blitt vant med behandlinger som ikke har vitenskapelige bevis, så da kan vi også det». Selvsagt er ikke løsningen å integrere mer uvitenskapelige behandlingsformer og en økt tolleranse for magisk tenkning, men bedre vitenskap og mer vitenskapsinformerte beslutninger.
Science knows it doesn’t know everything; otherwise, it’d stop. But just because science doesn’t know everything doesn’t mean you can fill in the gaps with whatever fairy tale most appeals to you. – Dara O’Briain
4. Det er naturlig
Mye av industrien rundt alternativ medisin er utviklet rundt idéen av at det er naturlig og at det derfor ikke kan gjøre noe skade. Konvensjonelle behandlinger er basert på unaturlige kjemikalier, som er potensielt skadelig. Til motsetning er da naturen ufarlig og naturlige remedier bør foretrekkes. Dette argumentet er like effektiv som markedsføring som det er villedende. For det første er ikke alle alternative behandlinger på langt nær naturlig. F.eks. er det ikke noe naturlig i å stikke nåler inn i pasientenes kropper (som ved akupunktur) eller å utvanne og riste medisinen i det uendelige (som i homeopati). For det andre er ikke naturen nødvendigvis ufarlig. Selv ikke urteekstrakter fra naturlige kilder er helt trygge. Alle planter som har en farmakologisk effekt kan også gi uønskede reaksjoner hos enkelte personer. Mange naturlige substanser er dessuten dødlige giftstoffer og hvis antatte «trygge» urteremedier ble testet like nøye som reseptbelagte medisiner, ville flere av dem bli vurdert utrygge.
I’m sorry, ‘herbal medicine’, «Oh, herbal medicine’s been around for thousands of years!» Indeed it has, and then we tested it all, and the stuff that worked became ‘medicine’. And the rest of it is just a nice bowl of soup and some potpourri, so knock yourselves out. – Dara O’Briain
5. Det er harmløst og uten bieffekter
Bi-effektene av konvensjonell medisin hevdes å være så alvorlige og hyppige at bi-effektene av alternativ medisin er ubetydelige. Det er riktig at risikoen med noen konvensjonelle behandlinger er større en noen av de alternative behandlingene, men det er ikke et legitimt poeng. All «medisin» som har, eller hevdes å ha, effekt kan da følgelig også ha bi-effekter. Den ekte verdien av en behandling er ikke bestemt av dens absolutte risiko, men av balansen mellom risiko og gevinst. Hvis en behandling potensielt er livreddende kan en risiko for bi-effekt tolereres. Hvis en behandling ikke har noe effekt, vil selv en minimal risiko for bi-effekt bety at balansen mellom risiko og gevinst ikke kan bli positiv. Ergo løper du ikke bare risikoen for bi-effekter, du betaler dessuten for en uvirksom behandling.
Til og med homeopati, som er en så utvannet remedie at det ikke har noe virkestoff igjen, kan ha bi-effekter. Studier har vist at homeopatiske remedier har mer bi-effekter enn placebo. Ofte brukte tungmetall-preparater i homeopatisk medisin, som feks arsenikk, kadmium, kvikksølv og jern kan være toksisk hvis det ikke er tilstrekkelig utblandet. Andre giftige stoffer som ofte er tilsatt i homeopati er hjelmslekta, parafin eller Thallium, som også kan føre til alvorlige helseproblemer i for lite utblandede medisiner. Det er registrert en rekke bi-effekter etter bruk av homeopatisk medisin; de vanligste er hodepine, trøtthet, svimmelhet, mage- og tarmproblemer og alergiske reaksjoner. De alvorligste bi-effektene inkluderer dødsfall. Men den aller mest vanlige bi-effekten er at riktig og nødvendig helsehjelp ikke blir gitt og at sykdom får utvikle seg fordi den forblir ubehandlet.
Chinese medicine, oh, Chinese medicine! «But there are billions of Chinese, Chinese medicine must be working.» Here’s the skinny on Chinese medicine. A hundred years ago the average life expectancy in China was 30. The life expectancy in China at the moment is 73. And it’s not feckin’ tiger penis that turned it around for the Chinese. Didn’t do much for the tiger, if you don’t mind me pointing out. – Dara O’Briain
6. Har du ikke prøvd det selv kan du ikke argumentere i mot det
At man må ha prøvd alternativ behandling er ofte noe alternative behandlere hevder er en nødvendighet for å kunne være troverdig i debatt om dens effekt. Lavest på rangstigen over troverdighet i vitenskapen er personlig erfaring. Personlig erfaring kan være veldig overbevisende, men er alt for ofte villedende og reduserer ofte ens evne til å objektivt vurdere vitenskapelige fakta. Hvis symptomene blir bedre kan du ikke vite om de gjorde det på grunn av behandlingen, om de ble bedre av seg selv eller om det var andre faktorer som forårsaket bedringen. Det er grunnen til at vitenskapen bruker kontrollgrupper. Hvis du prøver en remedie og blir bedre er det fornuftig ut i fra praktiske hensyn å prøve det også neste gang du har symptomene. Det er dog ikke akseptabelt å bruke dine egne erfaringer som bevis for at «det virker».
Og selvsagt kan man argumentere mot noe man ikke har prøvd selv. Man trenger ikke å ha blitt bitt av en hund for å vite hvordan man behandler bittet. Vi kan vite at antibiotika virker for lungebetennelse uten å ha hatt lungebetennelse selv. Det er uendelig mye mer å lære av å lese medisinsk litteratur enn du kan drømme om å lære fra personlig erfaring.
Anecdotal evidence leads us to conclusions that we wish to be true, not conclusions that actually are true. – Barry Beyerstein
7. Behandlingen er offisielt anerkjent, derfor må det virke
Forsvarere av alternative behandlinger gjengir ofte organisasjoner eller autoriteter som anerkjenner behandlingen, som feks helseforsikringer, WHO, rettssystemet og enkelte helseforetak og sykehus, samt noen autoriserte helseutøvere. Disse er ikke nødvendigvis autoriteter når det kommer til vitenskapelig sannhet. Det betyr heller ikke at de praktiserer i tråd med kunnskapsbasert standard. De kan være påvirket av faktorer som politikk, hensiktsmessighet, kundekrav, økonomi, lobbyister, juridisk manøvrering, egen investering etc. Uansett hvor mange autoriteter som godkjenner en behandling må den fortsatt bli ordentlig testet for å finne ut av om den en trygg og effektiv.
Man kan også tenke at siden det foregår mye og nasjonalt godkjent forskning på det rundt om i verden må det være noe i det. Men faktum er vel heller at forskning på f.eks. akupunktur og homeopati er sterkt påvirket av (fag)politiske krefter og har sløst vekk ressurser på usannsynlige behandlinger med null vitenskapelige meritter.
If any remedy is tested under controlled scientific conditions and proved to be effective, it will cease to be alternative and will simply become medicine. So-called alternative medicine either hasn’t been tested or it has failed its tests. – Richard Dawkins
8. Du kan ikke bevise at forklaringen ikke er sann
«Fravær av bevis er ikke bevis for at det er fravær av effekt». Altså: hvis vi ikke har noen gode bevis for en behandlings effektivitet, kan vi ikke anta at den er ueffektiv. I prinsippet er det sant. Vi har for eksempel ikke funnet liv på andre planeter, men vi kan ikke være sikker på at det ikke finnes. Imidlertid er det i prinsippet ofte denne type misledende argument mange alternative behandlere bruker. De hevder at det er fornuftig og bruke behandlingen inntil det finnes bevis for at den ikke har effekt. Det er på den ene siden uklokt og uetisk å la tvilen komme uvitenskapelige behandlinger til gode. På den andre siden fortsetter mange alternative behandlere å forsvare behandlingen til tross for at vitenskapen har bevist at den ikke har effekt, som feks homeopati.
Når vitenskapen ikke klarer å vise hva man hadde håpt på, hevder mange alternative behandlere at vitenskapen ikke kan overføres til deres felt på en hensiktsmessig måte. Nei, for deres felt er jo holistisk, individualisert, komplekst, avhenger av subtile ikke-kvantifiserbare energier osv. Disse aspektene forhindrer dem i å bli presset inn i den reduksjonistiske vitenskapen. Det er jo tross alt mange ting «mellom himmel og jord» som vitenskapen aldri kan forklare
De lo av Galileo da han hevdet at jorda gikk i bane rundt sola. Denne Galileo gambiten brukes som argument for at historien tidligere har vist at ting man ikke trodde på, senere har blitt akseptert. Derfor mener man at vitenskapen en gang i framtiden vil vise at en behandling faktisk virker. Ikke så nøye om det verken er biomedisinsk eller vitenskapelig plausibelt.
Science is the only thing that disproves science, and it does it all the time. – Matt Dillahunty
9. Det er mer mellom himmel og jord og man må ha et åpent sinn
Dette argumentet brukes med full overbevisning som om det er selve diskusjons-stopperen. Det er i realiteten nok et stråmannsargument fordi en av fordelene med å omfavne en kunnskapsbasert tilnærming er at du kan forandre mening og standpunkt basert på den tilgjengelige kunnskapen. Til motsetning krever mange alternative behandlinger en rigid troskap til én filosofi der vitenskap er fienden. Når alternative behandlere mener at man må vise et mer åpent sinn ber de oss egentlig om å ignorere vitenskapen. Det rare er at dette gjelder bare i deler av medisin og helse. På andre felt som f.eks. flysikkerhet, vannhygiene, satelittkommunikasjon og hjernekirurgi, er vitenskapen ok. Å ha et åpent sinn er ikke en berettigelse til å ignorere tilgjengelig kunnskap, vitenskapelig plausibilitet eller sunn fornuft.
Man vil alltid være åpen for en ny behandling, uansett plausibilitet, så lenge det kan bevises at den er trygg og effektiv. Men før man kan spørre hvordan det virket, må man spørre om det virker. Hvis homeopati hadde vist den samme spektakulære suksessen som pencilin ville alle brukt det. Når Helicobacter ble mistenkt for å være årsaken til magesår, tok det bare noen få år før forskningen hadde nok bevis og til at antibiotika ble gitt som behandling. Når en behandling som akupunktur har blitt studert i mange ti-år og dens effekt fortsatt er uklar, er det bare fornuftig at videre studier stoppes og at forskningspengene brukes andre steder. Vi trenger ikke å ha et åpent sinn rundt UFO’er og at jorden er flat, og vi trenger ikke ha et åpent sinn om homeopati. De som promoterer alternativ behandling er de som virkelig har et lukket sinn. De fleste av dem holder sin egen tro og overbevisning så sterk at de avviser et hvert bevis som motsier dem. Mange gir nok også behandling selv om de vet at behandlingen deres ikke virker, fordi pasientene «liker det».
Every man has a right to his own opinion, but no man has a right to be wrong in his facts. – Bernard Baruch
10. Jeg har gode erfaringer. Pasientene opplever effekt
Både behandlere og pasienter bruker dette argumentet. Selv i de tilfellene der behandler eller pasient vet at selve behandlingen ikke virker er de advokater for placeboeffekten. «Hvorfor kan man ikke bare akseptere at noen vil ha den placeboen?» Noen hevder til og med at kunnskapsbaserte behandlere, som ikke har særlig sympati med alternativ medisin, ikke anerkjenner verdien i placeboeffekten. Det er idiotisk. Selvsagt gjør de det. Det er faktisk veldig sentralt i all tradisjonell medisin og har en essensiell plass i kunnskapsbasert praksis. Alle som leverer «konvensjonelle» helsetjenester anerkjenner fenomenet placebo og at det er en del av all pasient-relasjon. Imidlertid synes de ikke det er en rettferdiggjøring av integrasjonen av magisk tenkning med kunnskapsbasert praksis.
Hvis man bare spiller på de positive effektene av placebo er det en anerkjennelse fra alternative behandlere at selve behandlingen ikke har noe faktisk fysiologisk effekt utover placeboen. De innrømmer med andre ord at de ikke selv tror på det de tilbyr. Istedet foreslår de at vi skal fortsette dette innarbeidede alternative teateret og forlede pasientene på bekostning av relevant vitenskap.
Placeboeffekten forvandler ikke en behandling uten effekt til en med effekt. Selvelv om behandlere oppnår resultater via placeboeffekten insisterer de ofte fortsatt på at det er selve behandlingen som er virkningsfull.
The World is full of wonders, but they become more Wonderful, not less Wonderful when Science looks at them. – Sir David Attenborough
11. Skeptikerne og skolemedisinerne er biased mot alternativ medisin
Nei, de er biased i favør vitenskap og fornuft. De er biased mot påstander som har blitt testet og avvist, og som ikke er forenelig med resten av den vitenskapelige kunnskap. De er biased mot tilbydere av helsetjenester som forteller pasientene ting som ikke er sant og som presenterer sine meninger som om de var fakta. De er biased mot å bruke placebomedisin fordi det betyr å lyve, og å lyve er uetisk. De er ikke biased mot all type alternativ medisin bare fordi det er alternativ medisin. Skeptikere og «skolemedisinere» holder fast ved at det kun er en type medisin: at behandlinger enten har blitt bevist å virke eller ikke, og at alle påstander bør bli holdt opp mot samme standard og testet av de samme vitenskapelige metodene.
“Problems in medicine do not mean that homeopathic sugar pills work; just because there are problems with aircraft design, that doesn’t mean that magic carpets really fly.” ― Ben Goldacre
12. Leger behandler bare symptomene, ikke de underliggende årsakene
The claim of alternative practitioners to not treat disease labels but the whole patient…allows alternative practitioners to live in a fool’s paradise of quackery where they believe themselves to be protected from any challenges and demands for evidence. – Edzard Ernst
Leger behandler alltid de underliggende årsakene når det er mulig. Hvis en pasient har lungebetennelse behandler de ikke bare feberen, de prøver å finne ut hvilken mikrobe som er ansvarlig og så gi den rette antibiotikaen. Hvis et benbrudd er smertefullt behandler de ikke bare smerten, de immobiliserer frakturen og setter inn en pinne slik at det kan tilheles. Hvis en pasient har sterke smerter fra nedre del av magen behandler de ikke bare smerten, men de prøver å finne ut om den underliggende årsaken feks kan være blindtarmbetennelse, og hvis det er det, operere de. De samme menneskene som anklager skolemedisinere for å ikke behandle underliggende årsaker er ofte de som tror all sykdom er på grunn av en tullete underliggende årsak (subluksering i ryggraden, forstyrrelser i qi eller energier etc). De har også en tendens til å bruke én enkelt behandling (når alt du har er en hammer, ser alt ut som spiker). Et eksempel er atlasterapeuter som hevder at fysioterapeuter ikke kan hjelpe de som har feilstilt atlas og at bare de kan få atlas på plass. Den hammeren svinger de på alle pasienter. Alle er spikere. Realiteten er at ingen har «feilstilt» atlas. Ikke kan de finne ut av det heller. De kan dessuten heller ikke endre posisjonen til atlas. De svinger hammeren rundt seg, men det er ingen spiker der.
I love science, and it pains me to think that so many are terrified of the subject or feel that choosing science means you cannot also choose compassion, or the arts, or be awed by nature. Science is not meant to cure us of mystery, but to reinvent and reinvigorate it. – Robert Sapolsky
13. Hvis alternativ behandling får folk til å føle seg bedre, hvorfor nekte dem det?
Selv om det bare er placebo, er det ikke en bra ting da? Placebo-behandling for helseplager er etisk problematisk. Placebo-effekten har tendens til å ha kortvarig virkning og dessuten være ganske liten, og man ender opp utilfredsstilt og med behov for mer behandling. Å bruke en placebo kan utsette eller erstatte effektiv behandling. Det kan f.eks. få astmapasienter til å subjektivt føle som om de kan puste bedre selv om deres lungefunksjon forblir uforandret og de er fortsatt under risiko for alvorlige astmaanfall.
Enn hvis behandlingen virker bare for meg, selv om forskningen viser at det ikke virker? Det er selvsagt en usannsynlig, men liten sjanse for det. Hvis det virket for et signifikant mindretall av mennesker ville det ha vist seg i forskningsresultatene og påvirket statistikkene, og dermed forandret resultatet av forskningen. Og hvis mindretallet var for lite til å påvirke forskningsresultatet, hva er sannsynligheten for at du var en av de spesielt utvalgte som det faktisk virket for? Oddsene er kraftig i mot det og det er ikke rasjonelt å velge den ene behandling som kanskje virker for deg, i blandt alle mulige behandlinger som har blitt testet, og dermed velge den som er bevist å ikke ha effekt.
Instead of taking a rigorous scientific approach to slowly improve our knowledge and the practice of medicine, the “alternative medicine” world offers magic solutions and false promises. In addition they poison the well of mainstream medicine by spreading misleading negative stereotypes about their competition. – Steven Novella
Tankegodset og argumentene er ikke bare mine egne. Jeg har stjålet grovt fra Tim Caulfield, Steven Novella, Harriet Hall og Edzard Ernst.
Fysio Neuralyzer 