Atlaskorrigering har lenge vært en så søk greie at jeg bare har ristet oppgitt på hodet av det (og sannsynligvis forsterket min allerede medfødte feilstilling). Imidlertid har jeg stadig hørt mer og mer om det. Om omreisende «atlaseksperter» og klinikker som tilbyr det. Og sist; NRK med en gladsak der en mann mirakuløst ble bra etter behandling i England til en samlet sum (med bl.a. undersøkelse i fancy MR-maskin) av 80’000 kroner. Det er eksistensen til slike behandlingsmetoder som atlaskorrigering og deres forklaringer og markedsføring som gjør at jeg noen ganger mistenker at det har gått koldbrann i den kollektive helsekunnskapen. På den andre siden vet vi jo i hvilken grad religiøse og kulturelle fenomener kan påvirke og overbevise individer og grupper. Og vi vet hvordan overbeviste sjeler misjonerer sin tro og selger frelse. 


Mytologi

I følge bibelen er alle mennesker født med arvesynd og gjør oss til fortapte sjeler som trenger frelse for å komme til himmelen. Likheten er slående når «atlasterapeuter» hevder at de fleste mennesker med en eller annen plage, eller lidelse, har feilstilling av atlas. Egentlig har vistnok de fleste mennesker feilstilling av atlas uansett, og nyfødte starter livet med en produksjonsfeil som vil skape trøbbel, hvis den ikke korrigeres. Man er nærmest en fortapt sjel, under høy risiko for å ikke utvikle seg normalt og sårbar for utvikling av lidelser. Frelse er nødvendig for å unngå å havne i fortapelsen, og misjonærene som kan korrigere djevelskapen stiller opp med et eventyrlig narrativ som spenner seg fra gresk til anatomisk mytologi.

Den greske titanen Atlas deltok, i følge mytologien, i titanenes kamp mot gudene og Zevs sin side. Zevs straffet ham ved å la ham stå på jorda og bære himmelhvelvingen på sine skuldre, og således forhindre at de to gjenopptok deres opprinnelige omfavnelse. En vanlig forvirring er at Atlas bærer jordkloden på sine skuldre og har sitt opphav i den berømte skulpturen Farnese Atlas, en romersk kopi av en hellenistisk statue hvor Atlas holder en solid klode på skuldrene som tvinger ham til å støtte det ene kneet mot bakken.

Den øverste nakkevirvelen har fått navn etter guden Atlas fordi den bærer hodet. Følgelig blir logikken at vekten av hodet på nakkevirvelen atlas tvinger helsen i kne. Et lite stykke på vei bærer altså den anatomiske myten om atlas noe riktig ved seg; Den bærer hodet. Hodeskallen ligger oppå atlas, den første og øverste nakkevirvlen. Det er videre en del kjente patologiske tilstander som kan skape feilstilling av atlas (feks ved revmatisk sykdom, genetiske tilstander og traumer). Vi kan også nevne det «atlasterapeutene» påpeker hvis det først skulle være noe galt med denne virvelen, nemlig alle vitale organer og strukturer som passerer den: blodårer, leddbånd, muskler, nerver og ikke minst sentralnervesystemets motorvei ned fra hjernen, ryggmargen. Følgelig; skulle atlas virkelig stå unormalt skjevt skulle det kunne gi følgetilstander. Plausibelt. Så hvorfor ikke koke opp en eventyrlig fortelling om frelse og selge det syndige folket? Din atlas er feilstilt – du behøver frelse!

Hva er atlaskorrigering?

Atlaskorrigering er (nær sagt) selvsagt en amerikansk oppfinnelse og har vært i praksis i ca 40 år. Her er forklaringene som går igjen bak atlaskorrigering:

  • Når det er en feilstilling av atlas, blir den interaktive kommunikasjonen mellom hjernen og resten av kroppen forstyrret, og det kan føre til nevrologiske defekter.
  • Selv den aller minste forflytning av atlas fra sin korrekte anatomiske og fysiologiske posisjon kan ha negative konsekvenser på hele muskel- og skjelettsystemet, kroppsholdning, sirkulasjonssystemet og det parasympatiske nervesystemet, så vell som kroppen generelt.
  • Slik feilstilling kan være tilstede ved fødsel (til og med når fødsel har skjedd ved keisersnitt) og kan bli forverret ved traumer, som feks whiplash.
  • Feilstilling av atlas finnes gjennom nøye manuell undersøkelse av nakken. Dette krever en spesiell teknikk og en atlasteknikkers spesialtrenede fingre. Det brukes også bildediagnostikk.
  • Det hevdes at det er derfor bare noen få terapeuter, og enda færre doktorer, som kan evaluere posisjonen til atlas på en korrekt måte. Nesten ingen kan gjøre noe for å reversere feilstillingen og uten den riktige teknikken, som feks ATLANTOtec®, er det ikke mulig å løse problemet.
  • Behandlingen kan enten gjøres manuelt ved skånsom massasje/trykk på spesielle punkter eller ved et fancy ortogonalt instrument som banker eller sender lyd- eller sjokkbølge inn mot virvelen.

Informasjonen spinner rundt samme forklaringer hos alle tilbydere av atlaskorrigering.

Og det er ETT problem (atlas) som ligger bak ALLE plager (se senere), og det skal ofte bare EN bitteliten justering til for å løse problemet permanent.

Og det skal liksom være den helhetlige tilnærmingen «atlasterapeutene» påberoper seg.

Videre framhever de kroppens selvhelende kapasitet. Den må bare ha litt hjelp med å «få på plass» en virvel først. Og du må bare betale litt for det. Denne behandlingsmetoden er ikke en anerkjent behandlingsmetode i vitenskapelig medisin og inneholder alle ingredienser for pseudovitenskap og kvakksalveri.

Pseudovitenskap

Pseudovitenskap er en påstand, tro, eller praksis som blir presentert som vitenskapelig, men som ikke holder seg til den vitenskapelig metode. Et felt, praksis eller kunnskapsbase kan med rimelighet kalles pseudovitenskapelig når det presenteres som i tråd med normene til vitenskapelig forskning, men beviselig ikke klarer å tilfredsstille disse normene. Jeg har funnet mange proklameringer om at «atlaskorrigering» er basert på empiri og studier, men har ikke klart å funnet noen seriøse publiserte studier eller fagfellevurderinger (peer review) av verken diagnostiseringen eller behandlingseffekten. Ingen! (og jeg skal selvfølgelig vurdere min holdning dersom slikt blir meg presentert). Derimot finner jeg mye selvmotsigelser, overdrevne eller ubeviselige påstander og en overavhengighet av bekreftelse gjennom pasient-anekdoter.  

Paul Offit har satt opp 4 måter alternativ medisin blir kvakksalveri:

  1. «…ved å anbefale mot konvensjonelle terapier som er hjelpsomme.» «Atlasterapeutene» hevder alltid at behandlingsmetodene deres ikke ENDA er anerkjent av den vitenskapelige medisinen. En klassisk taktikk for å diskreditere den vitenskapelige medisinen som selvsagt ikke kan kurere alt. Og det skinner videre gjennom at denne behandlingen er bedre enn de vitenskapelig anerkjente; det er mer skånsomt, det fikser direkte på årsaken til lidelsene og det funker fantastisk. Vitenskapen bare vet det ikke enda.
  2. «…ved å promotere potensielt farefulle terapier uten adekvate advarsler.» Nå er det ingen grunn til å tro at atlasjustering per se er noe farlig. Tvert i mot er det kanskje helt harmløst. Derimot promoterer man en totalt udokumentert behandling. Dermed forledes pasientene vekk fra virkningsfulle behandlinger, skaper vrangforestillinger om helse og smerte og det reduserer egenskapene for egenmestring og forståelse rundt egen kropp og helse.
  3. «…ved å tømme pasientens bankkontoer»
  4. «…ved å promotere magisk tenking»

Den posturale-strukturelle-biomekaniske modell’s fall har lært oss:

  1. Feilstilling av ryggvirvler, eller såkalt subluksasjon, som opphav til lidelser er forkastet som hypotese for lengst (av de som anerkjenner vitenskapen). Subluksasjon, eller instabilitet, av atlas kan riktig nok forekomme ved store traumer, ved revmatiske sykdommer eller genetiske tilstander. Men da er det snakk om patologisk feilstilling/instabilitet. Atlasterapeuter har ekstrapolert sjeldne tilstander til å være naturlige forekomster blant de fleste.
  2. Feilstilling av atlas, slik det menes av «atlasbehandlerne», er (nærmest) umulig å diagnostisere med hendene. Det er snakk om veldig små feilstillinger (som ikke finnes).
  3. De normale og små individuelle anatomiske variasjonene og usymmetriene blant mennesker, og i atlas, gjør det usannsynlig å kunne vite hva som er normalt eller ikke for den enkelte person.
  4. De normale biomekaniske variasjonene og usymmetriene i vinkelen til leddflatene mellom de øvre nakkevirvlene og bevegelsesutslaget, gjør at man ikke kan vite hva som er normalt eller ikke for den personen man undersøker.
  5. Videre er det overveldende bevis for at en vurdering av grad av bevegelighet mellom virvler ikke er til å stole på. Ei heller er det sannsynlig at slike eventuelle funn skal ha noe betydning.
  6. Vi kan heller ikke stole på det vi kjenner gjennom fingrene. Vi finner gjerne det vi sier vi skal finne, eller det vi leter etter. Klassiske kognitive fallgruver, se feks palpation parodelia.
  7. Vi vet at strukturelle funn på bildediagnostikk har svært dårlig sammenheng med symptomer, og er oftest normalfunn. Og man finner ALLTID noe på f.eks. MR, enten du har smerter/plager eller ikke.

Man har altså ingen anelse om hva som er, eller skal være, normalt for den enkelte person man diagnostiserer, og dermed kan man bare ikke vurdere om atlas er feilstilt eller ikke.

At man kan varig endre posisjonen til atlas, eller en annen ryggvirvel, eller hvilken som helst knokkel for den saks skyld, med denne type behandling er en utopi. Skulle det så lite til ville isåfall det å leve med jordas gravitasjon få atlas til å hoppe ut av posisjon før du rekker å si «altlasprofilax». Et hopp på trampolinen eller et nikk på ballen burde nærmest være invalidiserende.

Betydningen av slike strukturelle faktorer som atlaskorrigering legger til grunn som forklaring vet vi i dag har lite betydning for utvikling og opprettholdelse av smerte.

Dessuten har man sett at mennesker etter traumer i øvre nakke ofte har degenerative forandringer som skaper endrede biomekaniske forhold. Dette øker i omfang med alder og gir undersøkelsen av «feilstilte» atlaser enda mindre grad av troverdigheten. Det er også vist at mennesker med revmatoid artritt, der instabilitet i øvre nakke er en kjent tilstand, ofte har subluksasjoner (feilstilinger) uten symptomer. Tenk revmatiske og skjeve fingre, man «brekker» dem ikke på plass.

Jeg antar (helt udokumentert) at de fleste (alle?) pasienter som oppsøker en «atlasterapeut» får: «påvist» feilstilt atlas – blir behandlet – på samme måte.

Hvis den antakelsen er riktig, er det rart å hevde at det må en av ytterst få med ekstraordinære evner til for å fastslå at atlas er feilstilt. Det er videre rett og slett ikke troverdig at det skal finnes noen få begavede terapeuter som med hendene kan endre på et menneskes anatomi og fysiologi, som ikke alle de andre millioner av behandlere kan. Og det blir videre for dumt at en liten puls, eller skånsom berøring, skal kunne permanent korrigere posisjon til en virvel som skal ha vært feilstilt, i mange år eller fra fødsel.

Ukritisk media

Atlaskorrigering er tilsynelatende intet annet enn en overtro med et teorigrunnlag som er spunnet på enkelte alvorlige patologiske tilstander, misledende forklaringer, forførende lovnader og ispedd en dæsj guddommelighet.

Når riksdekkende media lager ukritiske sensasjons-saker om enkeltmennesker som på mirakuløst vis har blitt helbredet av atlaskorrigering i utlandet for titusener av kroner, er det ikke bare en gladsak. Det er også:

  • Å gi misvisende informasjon til folket.
  • Det eroderer den kollektive helsekunnskapen.
  • Det livnærer vrangforestillingene i befolkningen om årsaksforhold til smerter og realistisk prognose av behandling.
  • Det gir lidende folk falske forhåpninger om frelse og sender mange av dem til en luftspeiling for tusenvis av kroner.
  • Det nærer under en bransje som er uetisk og moralsk tvilsom.
  • Det undergraver et helsesystem som er blant verdens beste.

Sjekk bare dette: Atlantotec har satt opp en liste (som er veldig lik andre lister fra atlasbehandlere) over de mest vanlige plager og symtomer som kan bli bedre med atlaskorrigering. Dette er virkelig forbløffende:

  1. headache – tension headache – migraine
  2. chronic pain following whiplash
  3. vertigo – dizziness – unsteadiness
  4. Ménière´s disease
  5. trigeminal neuralgia
  6. jaw pain – jaw cracking
  7. chronic sinusitis
  8. asthma (may have other causes)
  9. limited or painful head rotation or bending
  10. cervical pain
  11. stiff neck – torticollis
  12. shoulder pain – one shoulder higher
  13. formication / numbness of the arms
  14. recurrent tendinitis
  15. tennis elbow / carpal tunnel syndrome
  16. muscle tension – muscle pain
  17. back pain
  18. functional scoliosis
  19. lumbago
  20. herniated disc – disc disease – protrusion of discs
  21. compressed spinal nerves
  22. pelvic asymmetry
  23. arthritis – osteoarthritis (if arising from poor posture)
  24. sacroiliac joint pain
  25. sciatica – inflammation of the ischiadic nerve
  26. hip pain
  27. functional leg length difference
  28. pain in the legs, knees or feet
  29. chronically cold hands and feet
  30. vision disorders – recurrent eye inflammation
  31. buzzing or ringing in the ears – tinnitus
  32. recurrent middle ear inflammation
  33. tachycardia – hypertension – low blood pressure
  34. gastritis /gastric ulcer
  35. gastric hyperacidity
  36. gastric reflux
  37. chronic diarrhea – constipation – irritable bowel
  38. depression (if resulting from chronic pain)
  39. insomnia – falling asleep
  40. chronic fatigue
  41. chronic fatigue syndrome (CFS)
  42. allergies / hay fever (improvements for unknown reason)
  43. learning difficulties – dyslexia (difficulty reading or writing)
  44. epilepsy

Vi bør egentlig frykte for jordas dyr om denne gudommelige feilproduksjonen. Det er vel rimelig å anta at de andre virveldyrene ikke er fritatt for denne ervervede eller medfødte feilstillingen. Her har veterinærer og dyreforkjempere verden over virkelig en jobb å gjøre med å frelse alle dyr fra deres lidelser, forårsaket av den feilstilte øverste nakkevirvel. Kanskje er dette til og med den hittil ukjente årsaken til at dinosaurene døde ut? Det var jo ingen der på den tiden til å «korrigere» deres atlas.

Paradoks

Gitt det vi vet om alle anatomiske normalvariasjoner, mytologisk overbevisning og at slike feilstillinger av virvler som årsak til alle lidelser ikke har noe hold i vitenskapen. Det skulle bety at det er overveiende sannsynlig at alle som blir behandlet av atlasterapeuter faktisk har en atlas som ligger i sin helt naturlige posisjon. Hvis vi så tenker at behandlingen faktisk virker slik det hevdes, at atlas faktisk kan flyttes permanent, skaper man i så fall den samme feilstillingen man hevdet å fikse!


Ekstra

– Hvis behandlingen ikke virker, hva var det da som gjorde at pasienten ble bra? Ah, jeg er glad du stilte det spørsmålet. Det er vitenskapelig anerkjent at manuelle behandlingsteknikker kan påvirke en rekke nevrofysiologiske mekanismer, som igjen kan påvirke smerteopplevelsen. Det er imidlertid også avhengig av konteksten, pasientens overbevisning og forventning. Mekanismene er mangefasettert og relatert til samspillet mellom intervensjonen, pasienten, terapeuten og omgivelsene. Så også i gladsaken som NRK skriver om, der en mann etter 19 år med plager og mange behandlinger uten effekt med mange forskjellige terapeuter, plutselig blir bedre av atlaskorrigering i England. (Det ER selvsagt virkelig en gladsak, men bare i den forstand at mannen ble bedre av plagene sine og fått et bedre liv). Det er en rekke velkjente faktorer som hver for seg kan gi betydelig placebo-effekt av hvilken som helst behandling. Flere slike faktorer kan skape en placebo domino-effekt som forsterker det man håper på, tror på og/eller forventer (et selvoppfyllende profeti):

  • Selve brandingen (markedsføringen) av behandlingen. Tenk bare på hvor lett påvirkelige vi er av reklame og moter.
  • Pasientens positive innstilling, tro og forhåpninger til en behandling. Bygges myten om behandlingen stor nok kan det ha sterk innvirkning (som f.eks. Snåsamannen).
  • Det å faktisk få en diagnose (riktig eller uriktig). Det er lett «å gi» en diagnose, og det er for mange en lettelse at noen «endelig» fant den.
  • Å tro at diagnosen er årsak til plagene, og videre at behandlingen er selveste løsningen som skal fikse problemet.
  • Hvis behandler har en varm, vennlig og betryggende tilnærming.
  • Hvor lang tid behandler bruker med pasienten og hvor godt man føler seg ivaretatt og forstått.
  • Hva behandleren sier. Behandleren kan forsterke effekten gjennom hvordan man presenterer behandlingen; f.eks. gjennom egne positive erfaringer, at den er bedre enn annen behandling, at den vil gi positiv effekt.
  • At behandleren selv tror at behandlingen virker kan forsterke placebo gjennom bevisste og underbevisste mekanismer hos behandler.
  • Til og med hvordan behandler kler seg kan påvirke placebo. Kroppsspråket til behandler kan også det.
  • Jo mer man betaler for behandlingen, jo bedre effekt.
  • Jo mer fancy innpakket og visuell medisinen eller utstyret er gir større placeboeffekt.
  • Bare det at det er en maskin gir potensiell placebo-effekt. Studier har vist samme effekt med strømmen frakoblet ved behandling av smerte med elektroterapi. Til og med pacemakere som er operert inn, og er avslått, kan gi en positiv effekt.
  • Omgivelsene spiller også inn.

Mest sannsynlig får pasienten bekreftet sine følelser som ingen andre til nå har kunne gitt han; en tro på at noe i kroppen var galt og håpet om at det kan fikses, som forsterkes med en behandling rettet nettopp mot det.

Undersøkelser har dessuten vist at skuffende opplevelser med mainstream medisin nesten er den eneste faktoren som regelmessig korrelerer med å velge alternativ medisin. Og videre, når man betaler tusenvis av kroner på en behandling som ikke er anerkjent, vil man havne i et dilemma der behandlingen og pengebruken gjerne vil rettferdiggjøres.

Hvem ville ikke overdrevet effekten for å ikke stå igjen som en som kastet pengene ut av vinduet, eller ofret så mye for en tvilsom behandling. Overbeviser du deg selv nok om at en behandling har effekt, får du en effekt.

Dessuten kan de fleste behandlinger gi bi-effekter, om det er medisin eller terapi. Har man gjennomgått en haug av forskjellige behandlinger har man sannsynligvis også opplevd bi-effekter på veien. Kanskje husker man nettopp det best og ikke de midlertidige bedringene eller positive periodene? Vi har en tendens til å søke etter bekreftelser på det vi tror, en slags selektiv hukommelse om du vil.

En ytterst lett berøring eller en liten lydbølge-puls gir kanskje ikke samme bi-effekter som andre tiltak og ses kanskje dermed på som en mildere og bedre behandling.

Disse faktorene er først og fremst generelle faktorer som kan være tilstede i all behandling. Opplevelsen av effekten etter behandling er høyst reell og det er ingen grunn til å ikke tro pasienten. Men det er gode grunner til å ikke tro at det var selve behandlingen som ga effekten.

You cannot reason people out of positions they didn’t reason themselves into.

-Ben Goldacre