Ryggsmerter oppleves, en eller annen gang, av 84% av verdens befolkning. Dr Mary O’Keeffe og kolleger ser i denne artikkelen på de populære mytene, måter å unngå smerte og hvordan man kan takle smertene når de slår til.

Skiveutglidning, svakt kjerne, ledd ute av stilling; hvis du plages med ryggsmerter har du kanskje hørt disse ordene som årsak til ubehaget ditt. Det er vondt å bevege seg når ryggen føles låst, og du vil gjøre alt for å unngå det. Imidlertid kan det føles verre å ikke bevege seg. Ryggsmerte kan håndteres på fornuftige måter uten å ty til drastiske midler. Her tilbyr 5 eksperter på ryggsmerte sine løsninger.

1. RYGGSMERTER ER VANLIG

Ryggsmerter kan være veldig smertefullt og bekymringfullt, men er veldig vanlig og sjelden farlig. Totalt vil 84% av befolkningen over hele verden oppleve ryggsmerter i løpet av livet. Det er like vanlig blant alle aldersgrupper, fra ung til gammel, og blir ikke verre med alderen. Derfor bør den ikke bli sett på som et resultat av aldring eller «slitasje». Som oftest blir folk bra igjen ganske raskt, og mange blir bra uten behov for behandling. Noen opplever gjentakende episoder med ryggsmerte som kan være plagsomme, men disse er også sjelden farlige.

2. BILDEDIAGNOSTIKK AV RYGGEN ER SJELDEN NØDVENDIG OG KAN GJØRE MER SKADE ENN NYTTE

De fleste tror at å få tatt et bilde av ryggen (for eksempel et røntgenbilde eller MR-bilde) vil identifisere årsaken til smerten. Forskningen viser imidlertid at slike bilder kun er nødvendig når man mistenker en alvorlig tilstand (kreft, brudd, infeksjon). Heldigvis er slike tilstander sjeldne og utgjør ca 1% av all ryggsmerte på verdensbasis. Problemet med å få tatt bilder av ryggen er at de nesten alltid vil vise noen ting. Disse «tingene» har faktisk dårlig sammenheng med ryggsmerte. Undersøkelser har vist at mennesker som ikke har ryggsmerter har:

  • skivebukninger (30% av 20-åringer økende til 84% av de som er 80 år)
  • skiveslitasje (37% av 20-åringer økende til 96% av 80-åringer)
  • prolapser (29% av 20-åringer økende til 43% av de som er 80 år)
  • artrose i ryggens bueledd (4% av 20-åringer økende til 83% av 80-åringer.

Forskningen viser nå at dette er helt normale funn som øker med alderen, ikke er farlig og ofte ikke er smertefulle. Tenk deg om to ganger før du får tatt et bilde, men hvis du får tatt et bilde og får en lang radiologisk utredning med skumle ord, vær klar over at mange av disse tingene er vanlig hos mennesker uten smerte.

3. RYGGEN ER IKKE SÅ SÅRBAR FOR SKADE

Folk flest tror ryggsøylen er noe som trenger beskyttelse. Dette er ikke riktig og har ført til spredning av informasjon og behandlinger som skaper frykt, beskyttende og unngående adferd, og uførhet. Vanlige eksempler kan være:

«Du har et ledd/bekken/skive ute av stilling». Folk beveger seg ofte annerledes når man har smerte og gir dermed et inntrykk av at noe har kommet ut av posisjon. Forskning har ettertrykkelig vist at disse strukturene ikke går «ut av posisjon» eller «glir ut». Enkelte behandlere forteller dog folk at de putter strukturene deres tilbake på plass gjennom behandlinger som f.eks. manipulasjon («knekking av ledd»). Mange vil oppleve kortvarig smertelette etter disse behandlingene, men en eventuell bedring er på grunn av endringer i nervesystemet og redusert muskelspenning – og ikke på grunn av tilbakestilling av skiver eller ledd.

Trening av kjernen (planken, sit-ups, Pilates) har blitt veldig populær, men treningsprogram for kjernemuskulaturen er ikke mer effektivt enn andre typer av trening/aktivitet for ryggplager (for eksempel det å gå). Faktisk har forskning vist at mange som har ryggsmerter overarbeider kjernemuskulaturen sin. Det blir som å knytte neve med et sårt håndledd, og som faktisk kan skape ekstra trykk på ryggen når den er sår. Teorien om «den svake kjernen» eller «din rygg/ditt bekken er ustabilt» har ikke støtte i vitenskapen og kan skape mye unødvendig frykt, og gjøre aktiv behandling av ryggsmerter unødvendig komplisert. I stedet er det å bevege seg på en avslappet og trygg måte mer effektivt.

I strid med vanlig tro er det ingen bevis for at én ideell holdning finnes. En lutet holdning får ofte skylden, men det er ingen vitenskapelige bevis som støtter dette som årsak til ryggsmerter. Faktisk inntar mange med ryggsmerter en rigid oppreist holdning og klarer ikke slappe av. Neste gang noen foreslår at ryggsmertene dine er på grunn av lutet holdning; se deg rundt og legg merke til at menneskene som ikke har ryggsmerte kan sitte avslappet i mange forskjellige stillinger, til forskjell fra mennesker med ryggsmerter som ofte sitter i en veldig rigid og ukomfortabel stilling. Inaktivitet kan føre til ubehag, så å ta pauser fra sittingen er veldig viktig.

4. RYGGEN ER SKAPT FOR BØYING OG LØFTING

Som andre kroppsdeler (for eksempel kneet) er ryggen skapt for å bevege seg og tilpasse seg mange aktiviteter. Det er viktig å ha evnen til å løfte og man kan bli vist hvordan tunge ting løftes på en riktig og trygg måte. På samme måte som en person kan få et ømt kne etter å ha gjort en uvanlig aktivitet, kan man få ryggsmerte når man løfter noe på en klønete måte eller på en måte man ikke er vant med. Folk vil bruke forskjellige løfteteknikker som de selv finner mer komfortable og effektive, akkurat som at folk vil ha forskjellig løpeteknikk. Nøkkelen er øvelse og å la kroppen bli vant med forskjellige typer løft og tyngde.

5. DU KAN HA RYGGSMERTER UTEN RYGGSKADE

Det tradisjonelle synet er at smerte er et tegn på skade. Ryggsmerter kan i noen tilfeller komme etter en plutselig eller gjentakende hendelse, eller et tungt løft. Vi vet nå at volumknappen for ryggsmerter kan skrus opp av mange andre faktorer også. Disse inkluderer:

  • fysiske faktorer (forsiktighet/beskyttelse av ryggen, unngåelse av bevegelser)
  • psykologiske faktorer (frykt for skade/smerte eller ikke å bli bedre, nedstemthet/depresjon, stress)
  • helserelaterte faktorer (sliten og utbrent, lite energi)
  • livsstilsfaktorer (søvnproblemer, lavt aktivitetsnivå, overvekt)
  • sosiale faktorer (dårlige relasjoner på jobb eller hjemme, trivsel på jobb, stressfulle hendelser i livet som et dødsfall eller sykdom).

Dette betyr at du kan ha mer smerte når du prøver å bevege deg eller prøver å gjøre noe, selv om du ikke utsetter ryggen din for noe spesielt.

Har du noen gang hatt hodepine når du er stresset, trist, sliten eller nedkjørt? Ryggsmerte er ikke noe annerledes. For mange mennesker kan ryggsmerte oppstå fra en minimal mekanisk trigger, som for eksempel å plukke noe opp fra gulvet eller snu seg i senga. I slike situasjoner kan det delvis være fordi ryggens strukturer er blitt sensitisert (mer følsom) på grunn av andre faktorer, som for eksempel søvnproblemer eller stress. Det må understrekes at all ryggsmerte er 100% ekte. Den er unik for hver enkelt person og er ikke «bare i hodet» eller innbilning, selv om ting som stress, stemningsleie eller dårlig søvn er en del av problemet. Det å være klar over alle de forskjellige faktorene kan gi deg en bedre forståelse av smerten din og hvilke ting som kan adresseres for å skru ned volumknappen for ryggsmerten.

6. IKKE TA RYGGSMERTEN LIGGENDE ELLER HASTE TIL OPERASJON

Siden folk ofte tror de har påført ryggen skade når de får vondt, er det vanlig å legge seg og hvile til all smerten er borte. Det er imidlertid sterke bevis for at å holde seg aktiv og å gradvis gjenoppta alle vanlige aktiviteter, inkludert arbeid og fritidssysler, er viktig for å bli raskere bra. Du kan føle bedring av hvile i starten, men langvarig hvile hjelper ikke, og er assosiert med økte smerter, større funksjonsnedsettelse og lengre fravær fra jobb.

Operasjon er sjelden et alternativ for ryggsmerte. Det finnes noen uvanlige tilstander der det er trykk på nervene som går ned i benet og man kan få symptomer som smerte, prikking og stikking eller nummenhet. For disse tilstandene kan operasjon hjelpe på symptomene i benet, men det er viktig å forstå at operasjon ikke alltid er nødvendig. Uheldigvis blir mange henvist altfor tidlig til operasjoner, som for eksempel avstivning, og disse operasjonene er veldig kostbare. Du trenger også å vite at i snitt er ikke resultatet av ryggoperasjon noe bedre på mellomlang og lang sikt enn ikke-kirurgiske tiltak, som for eksempel trening. Derfor bør alltid et ikke-kirurgisk alternativ, som trening/fysisk aktivitet, velges først.

7. TRENING ER BRA FOR RYGGEN, MEN FOLK ER OFTE REDDE

I motsetning til vanlig tro er trening bra for ryggsmerter, og den beste treningen er den typen du selv liker. For eksempel har gåturer, løping, sykling, svømming, yoga og pilates alle lignende effekt for ryggsmerter. Dessverre får mange skremmende informasjon om trening. Folk blir ofte fortalt ting som at de må unngå å løpe på veien, unngå brystsvømming og heller holde seg til lite belastende aktiviteter som å gå. Vitenskapelig forskning viser ikke at noen av disse aktivitetene er dårlig for ryggen din, eller sliter ut leddene dine. Som ved f.eks. et ankelovertråkk kan disse aktivitetene være såre i starten, men de skader ikke ryggen din. Å gjøre dem på en rolig måte (bevege seg normalt, ikke anspenne seg og ikke holde pusten) og gradvis øke aktivitet og belastning er mye viktigere. Det er et voksende faktum at det er mengden aktivitet du gjør som er viktig, ikke hvilken type aktivitet du gjør. Mer enn 30 minutter om dagen har de største helseeffektene, men uansett hvor mye du får til vil det være til nytte. Fordelene med trening er dessuten også at det kan redusere risikoen for å utvikle ryggsmerte. Det viktigste er at du bør gjøre en aktivitet som du liker, som ikke er for kostbar og som er lett tilgjengelig. Å føle seg støl og sår etter trening betyr ikke at du har skadet noe i kroppen – det betyr bare at kroppen din ikke (enda) er helt vant med den type aktivitet. Du kan starte med skånsomme/lette aktiviteter og deretter øke til ditt eget nivå.

8. STERKE MEDISINER HAR IKKE STERK EFFEKT PÅ RYGGSMERTER

Mange tror at sterk smerte behøver sterke smertestillende medisiner. Dette er ikke riktig. Hvis du har en episode med ryggsmerter bør du starte med enkle reseptfrie smertestillende medisiner og ikke stresse med å få reseptbelagt medisin. Forskning har vist at sterke smertestillende medisiner, som for eksempel de som inneholder opioider, ikke gir mer smertelindring enn enklere alternativer. Derimot har de større potensiale til å gjøre ting verre. Uheldige konsekvenser som er assosiert med opioider er avhengighet, overdose, falltendens, benbrudd, depresjon og seksuell dysfunksjon. Hvis du starter med smertestillende, start med en små doser og gjør avtaler med din lege om videre bruk eller når du bør stoppe å ta medisinen.

9 IKKE LA DEG LURE: INTERNETT, TRENDER, MOTER OG POPULÆRE PÅSTANDER

Vær var på kommersielle sider som selger et produkt. Vi hører daglig påstander om mirakelkurer og beste behandling for ryggsmerter i media og på internett. Dette kan for eksempel være elektriske apparater, magneter, nåler, fancy treningsmaskiner, fargerik teip, kopping terapi, urtemidler, fancy sko/såler, stamcelleinjeksjon og mange andre remedier. Mange av disse har enda ikke blitt testet vitenskapelig, så du kaster mest sannsynlig pengene ut av vinduet, og når de har blitt testet har de ikke vist særlig imponerende resultat.

10 RYGGSMERTER KAN BLI BEDRE

Det er virkelig et behov for å endre hvordan vi tenker rundt ryggsmerter. Folks forestillinger om ryggsøylen er ofte uriktige og injisert med panikk. Selvsagt kan du skade ryggen – men vær trygg på at det vil bli bedre. Det er vanlig for folk å bli fortalt at de ikke kan forandre smertene og at de bare må leve med dem. Kunnskapen vår støtter ikke dette. Ryggen kan også tilheles. Tenk på det som et ankelovertråkk. Det er utrolig smertefullt i begynnelsen men det blir bedre med gradvis aktivisering. Å unngå og bevege seg vil ikke hjelpe for et ankelovertråkk, og det samme gjelder for skader eller smerter i ryggen.

Opplevelsen av smerten er helt unik for deg og kan skyldes et samspill mellom mange forskjellige faktorer. Det gir derfor mening at alle disse faktorene må tas i betraktning vedrørende dine ryggsmerter. Dette kan også forklare hvorfor mange forskjellige behandlinger for smerten ikke hjelper noe på sikt, siden de kun ser på den ene brikken i puslespillet. Å sette deg personlige mål, adressere dine egne relevante faktorer (livsstil, helse) og engasjere deg i aktiviteter du liker, som for eksempel trening, avslapning, sosialisering med venner og familie, er alle viktige for bedringen. Ikke få panikk hvis du opplever en oppblomstring av smertene.

Tiden er inne for å forandre hvordan vi behandler ryggsmerter.

Artikkelen ble først publisert i Irish Independent med tittelen «10 myths about back pain».

Informasjon til artikkelen ble gitt av Dr Mary O’Keeffe (University of Limerick), Dr Derek Griffin (Tralee Physiotherapy Clinic), Dr Kieran O’Sullivan (Aspetar Orthopaedic and Sports Hospital, Doha, Qatar), Professor Peter O’Sullivan (Curtin University, Australia), Professor Chris Maher (The George Institute for Global Health, University of Sydney, Australia)

Artikkelen er oversatt etter forespørsel til førsteforfatter som dessuten anbefalte å endre «myths» i tittelen til «facts».

Featured image from http://www.pptgrounds.com/