ADVARSEL: Du har fått kroppsholdning!

Jepp, du er i risiko-gruppen. Har du et bekken, en ryggsøyle og et hode på toppen, samt et par skuldre hengene på sidene, står du i STOR fare for å utvikle kroppsholdning.

Historien om kroppsholdning som djevelen og korrigering av den som frelsen, har en gammel opprinnelse og deler egenskaper med et kjent fenomen: Lag sykdom av det normale og overdriv betydningen normale variasjoner blandt mennesker. Deretter selger du en behandling, produkt eller remide som skal reversere, normalisere og fjerne smerte. Kremmeri på folks lidelser og bekymringer.

Epidemien

Fokuset på kroppsholdning er et sosiokulturelt konstrukt. Vi kan spore idéen om rak holdning som noe betydningsfullt tilbake til romerne der eliten og makten gikk med nesa i sky. Fra puritanerne har vi idéen om at en strak kroppsholdning betydde moralsk redelighet og karakterstyrke. Slapp holdning var en stor moralsk feiling i deres øyne. På slutten av 1800-tallet var det medisinsk konsensus om at lutet holdning var årsak til uhelse. Som Paul Ingraham skriver i sin artikkel «Does Posture Correction Matter?«: Dette synet på kroppsholdning forurenser fortsatt den moderne sivilisasjonens kulturelle DNA i sjokkerende stor grad. Desverre også helsepersonells DNA og andre ytere, synsere og kremmere av helsetjenester. Fysioterapeutstudent Tom Jesson har skrevet en historisk gjennomgang om hvordan dette oppfatningen, ja nærmest tros-system, har utviklet seg siden puritanerne og fram til i dag. Han avslutter med å undre seg på en forbilledlig reflektert måte:

«Forhåpentligvis vil flere fysioterapeuter ta profesjonens historie i betraktning – ikke bare for å gratulere oss selv for hvor langt vi har kommet, men for å se kritisk på dagens praksis og nå en dypere forståelse for hvorfor vi gjør som vi gjør».

Epidemien – nye utbrudd

Ryggsøylen vår er et anatomisk mesterverk, en fleksibel og robust konstruksjon med mangfoldige individuelle variasjoner. Det finnes ingen blueprint, den vitruviske mann er bare en tegning fra 1400-tallet. Hvordan i alle dager skulle vi kunne bli like, med forskjellige gener og forskjellige levde liv? Bare sett deg ned på en benk i Nordre Gt (gågata i Trondheim sentrum) en sommerdag og legg merke til de mange variasjonene av kroppsholdninger og bevegelsesmønster hos mennesker som rusler forbi. Problemet er imidlertid at normale og problemfrie variasjoner i menneskets anatomi er potensiell rikdom. Det er nesten ingenting som er så lett å gjøre penger på som helse når vanlige tilstander gjøres til medisinske problemer.

Lynn Payer skrev om hvordan det er big business å få friske folk til å føle seg syke og de litt syke til å føle seg enda sykere.

Disease mongering (sykdomskremmer) er overdrivelse av kroppslige plager for å selge behandling. Med historikken om fenomenet kroppsholdning i samfunnet, og fra helseleverandører, er scenen klappet og klar til å entres. De kroppslige plagene selger seg selv til en befolkning oppfostret med en tros-retning om kroppens idealer og at avvik fra det kan bety lidelser.

Ryggen har en kurvatur, og vi har alle varierende grader av den. En fascinerende og fabelaktig konstruksjon tilpasset våre liv under klodens gravitasjon. Sarkasme-advarsel: Men der kurven buer bakover; er du stram foran og svak bak. Går kurven framover; er du stram bak og svak foran. Er kurven litt utenfor et sosialt ideal er du enten feilskapt eller så er det organer i kroppen som ikke virker som de skal. Da har du mest sannsynlig muskler som sover eller er lite motiverte. Blodsirkulasjonen din er fraværende og gjør at du mirakuløst og tilsynelatende går rundt som en levende Zombie. Da har du altfor lite muskelstyrke så du burde egentlig ikke klare å sitte oppreist. Leddene dine er i konstant fare for gi etter for kroppsvekten og smuldre vekk. Hvis du ikke justerer holdningen vil du ikke greie hverdagens mange utfordringer. Du vil få vondt og lide. Ryggen er ikke skapt for å tåle jordens gravitasjonskraft som helt fra fødselen av prøver å gjøre livet så vanskelig som mulig å leve. Fordi kroppsholdning = smerte og lidelse! (Sarkasme slutt).

Men ta det bare med ro sier de, vi har en kur. Og nå synes det som en ny bølge med kurer feier over oss. Som for eksempel:

Holdningskorrigerende klær. «Skal korrigere muskelfunksjonen og forbedre blodsirkulasjonen samt hjelpe til avlastning av spenninger. Holdningskorrigerende klær motiverer ryggmuskulaturen, skuldrene og skulderbladene tilbake i posisjon».

Duppeditter du skal ha på huden, biosensorer: Skal «fjerne årsaken til smertene» (Hørt den før? Les argumenter for alternativ behandling). «Sier ifra når du strammer musklene over tid».

Hvis det finnes behov for slike «kurer», er de ikke «naturgitte», de er sosialt infisert. Som en kronikk fra 2000 (!) påpekte (kronikken inngikk som en del av et større prosjekt finansiert av Norges forskningsråd, program for helsetjenesteforskning):

«Helseprofesjonene er sentrale aktører i denne prosessen, ettersom de har både interesse av – og mulighet til – å generere sin egen etterspørsel. Resultatet er at helsebegrepet i dag defineres svært vidt i vår del av verden. Det har ført til at sosiale problemer og småplager i økende grad blir definert som sykdom, og at en stadig større del av folks liv defineres som relevant for medisinsk intervensjon. Dette har igjen ført til en utstrakt bruk av medisinsk ekspertise og terminologi. Ifølge Durkheims teori skyldes altså denne medikalisering av samfunnet at de fleste menneskelige behov utvikles uavhengig av kroppens krav, og at disse krav vokser over alle grenser i perioder med økonomisk vekst.»

Og her ligger selve dilemmaet. Disse «kurene» gis legitimitet av autoriserte helsearbeidere via 1) som faglig ekspert eller konsulent og 2) at flere selger dette som behandling eller bruker det i klinikken. Og når fysioterapeuter og kiropraktorer er å se på TV2, NRK, i VG eller på andre store og små mediaplattformer er det troverdig for befolkningen. Autorisasjon gir autoritet og er et bevis på ekspertise og godhet. Advarsler om at du har fått kroppsholdning, at du er svak foran og stram bak, at det er skadelig å sitte eller løfte og at andre vanlige og normale aktiviteter er farlige, blir oppfattet av befolkningen som sanne.

Vaksinen

For 7 år siden skrev Eyal Lederman den pivotale artikkelen «The fall of the postural–structural–biomechanical model in manual and physical therapies: Exemplified by lower back pain«. Den er i bunn og grunn et hjertesukk over eksisterende praksis og en oppfordning om at det er på høy tid å overhale den. Artikkelen demonstrerer de massive bevisene fra de siste 30 år med forskning om at denne modellen er utdatert og svært utilstrekkelig. Modellen går i korte trekk ut på at det er en grunnleggende tro blandt terapeuter at strukturelle ubalanser og usymmetri i kroppen kan resultere i smertefulle muskel-og skjelettlidelser. Disse ubalansene og usymmetriene antas å øke et unormalt mekanisk og fysisk stress på muskel- og skjelettsystemet. Imidlertid finner man nesten ingen sammenheng mellom disse variasjonene og utvikling av smerte. Kroppsholdning er IKKE lik smerte.

Siden Ledermans oppsummering og oppfordring har forskningen produsert en rekke studier som viser nøyaktig det samme. Kroppsholdningen din er årsaken til smertene dine.

Konsensus på verdensbasis blant moderne og kunnskapsbaserte klinikere og forskere er at den strukturelle og holdningsbaserte modellen er moden for skraphaugen. Den har vært moden for det i flere ti-år, men når ikke alle helseaktørene har anerkjent en moderne forståelse, er det en tungrodd endring.

Vaksinen er: kunnskap. Og det å overkomme sin egen tro, kognitive fallgruver og motivet om egen vinning på andres lidelser.

Risiko Vs nytte

Som helsepersonell er man underlagt et sett med faglige, moralske og etiske forpliktelser. Man har et krav om å være faglig oppdatert og man har føringer for hvordan man kan markedsføre tjenester. Man har et «samfunnsoppdrag». Disse aspektene synes å tolkes veldig forskjellig, noe som hemmer troverdigheten til helsepersonell.

Før du tenker at eksemplene som selger «kurer» er «uskyldig» og nyttig, at det er «mer mellom himmel og jord», «hvis det hjelper så…» og «mange synes det hjelper», kan vi se på noen av risikoene:

Idéen om ideell kroppsholdning har inget faglig grunnlag

• Snart 40-års forskning finner ingen sammenhengen mellom ens naturlige kroppsholdning og utvikling av smerter. Hjelp mot kroppsholdning selges da på vaklende grunnlag og bryter ned arbeidet med å informere og hjelpe mennesker med ryggsmerter.

Andre faktorer har derimot sammenheng med smerte:

• Som f.eks. redusert søvnkvalitet, angts, depresjon, sosiale problemer og bekymringer, stress og lavt aktivitetsnivå. Ved å klandre kroppsholdningen overser man faktorene som virkelig spiller en rolle, og ved å overse disse faktorene yter man ikke god helsehjelp. Dessuten viderefører man bare en tro som er uheldig. Å rette seg opp foran pc’en fjerner ikke bekymringene dine. Å trekke på deg en stram trøye endrer ikke på det sosiale arbeidsmiljøet på jobben.

Menneskers tro spiller en rolle

• Folk som tror at ryggsmerter er relatert til strukturelle årsaker har sannsynligvis høyere grad av plager og dårligere forventninger om å bli bedre.
• Ryggsmerter blir pga. sin kompleksitet sett på som annerledes enn andre smerter og har negativ effekt på folks psykologiske vellvære og relasjon til andre. Videre er de redd for å påføre ryggen mer skade eller smerter.
• Aktiviteter som oppfattes å legge belastning på ryggen, som feks bøying, løfting, vridning og sitting oppfattes som farlig. Paradokset er at ryggen er designet nettop til å gjøre akkurat disse tingene som også er medisinen («kuren») for å holde ryggen sterk og frisk.
• Ved å selge en oppfatning som forsterker folks negative tanker og som nærer under idéen om passive og eksterne hjelpemidler, frarøver vi mennesker sin egen mestringstro og følelse av å selv ha kontroll over eget liv og egen helse.

Terapeutens tro spiller en rolle

• Det pasientene tror om ryggsmerter er assosiert med det terapeuten som de har vært hos tror. Hvis terapeuten tror at enkelte bevegelser eller sittestillinger er farlig er det sannsynlig at dette overføres til pasienten. Terapeuter har sterkt påvirkning på hva pasienter tror.
• Negative grunnleggende overbevisninger og forventninger om ryggsmerter kan føre til at pasienter retter oppmerksomheten mot informasjon som indikerer at deres problem er alvorlig eller at det vil gå dårlig med dem. Dermed avviser de positiv og beroligende informasjon.
• Terapeuter som tror og selger uvitenskapelige «kurer» vedlikeholder sannsynlig frykt og helsehemmende adferd, ved å utnytte de samme fryktene og adferden hos pasientene.

Befolkningens tro spiller en rolle

• Enkelte befolkningsstudier har vist at over 90% tror at å løfte med bøyd rygg ikke er trygt, at god kroppsholdning er viktig for å beskytte ryggen og at det er viktig å ha sterke muskler for å beskytte ryggen. Slik tro har vi arvet fra tidligere generasjoner, sprer i vår egen og sannsynligvis viderefører til neste. Slik tro er uheldig og uriktig.
• Troen i befolkningen deles ved å observere og interagere med folk som har ryggsmerter, informasjon som spres i skoleverket, arbeidsplasser, via media og via informasjon på internett. Uhjelpsomme oppfatninger i befolkningen kan negativt påvirke relasjonen og støtten som man får fra andre når man har ryggsmerter, som fesk fra venner, familie og arbeidskollegaer.

Vaksinemotstanderne

Ikke på noen som helst måte eller form kan nytten slå risikoen i å promotere holdningskorrigerende klær eller dingser som sier i fra om at holdningen din ikke er bra. Tros-retningen som behefter alle plager med strukturelle og holdningsmessige faktorer hemmer gode og kunnskapsbaserte helsetjenester og helseråd, både mot enkeltindivider og mot befolkningen. Og det gjør mer skade enn nytte. Motstand mot moderne forståelse av kunnskap er som å være motstander av vaksine. Man kan ikke ha sine egne fakta og markedsføringsstrategier som bryter med idealene og verdiene til beste oppdaterte praksis. Og vi kan ikke la det gå 30 år før kunnskapen får konsekvenser.

Adam Meakins nydelige bilder får avslutte denne bloggen.

---

---