En av de fremste filosofiske tankelederne innen fysioterapien
og grunnleggeren av Critical Physiotherapy Network, David Nicholls, har skrevet en bloggserie der han forsøker å forklare idéen om den biomedisinske modellen og hvordan den har påvirket fysioterapien.

I bloggserien trekker han fram 7 nøkkelaspekter ved modellen. Jeg har bare lyst å samle dem og gi dem oppmerksomhet. Du finner link til alle bloggene i overskriftene og med en liten teaser under. Som Nicholls skriver: «Å forstå litt om disse aspektene vil gi deg en sterkere innsikt i hvorfor de er så viktige for fysioterapeuter, men også hvorfor de kan være problematiske«.

1. Spesifikk etiologi

Etiologi er læren om årsaker. I moderne medisin er idéen at man skal styre oppmerksomheten mot å diagnostisere årsaken til pasientens problem heller enn å behandle alle deres forskjellige tegn og symptomer.

2. Bakteriologi

Utviklingen av moderne vitenskapelig praksis førte til oppdagelsen av bakterier på 1800-tallet og dermed til at leger fikk en udiskutabel stilling med profesjonell aotonomi og makt. Andre profesjoner, som fysioterapien, har forsøkt å assosiere seg tett med legestanden og gjennom det vært nødt til å akseptere den medisinske patosentriske forståelsen av sykdomsårsaker. Bare i de siste tiårene har vi begynt å utforske andre årsaker til hvorfor mennesker opplever helse og sykdom slik de gjør. Vi er blitt mer opptatt av folks levde erfaringer og sosiale relasjoner enn bare tilstedeværelsen av et patogen.

3. Kartesiansk dualisme

Idéen om at det mentale og det fysiske må være to grunnleggende ulike substanser. Med opphav i Rene Descartes filosofi har denne distinksjonen vedvart og kaster skygger over helsetjenestene selv i dag.

4. Objektivitet og eksperimentering

Descartes viste oss at vi er utsatt for å bli bedratt av våre sanser. Vi er alltid sårbare for tolkninger, inntrykk, minner, verdier og tro som påvirker hvordan vi oppfatter hva vi tror kan være sant. Eksperimentering er nødvendig for å fjerne så mye som mulig av den bias som kan komme fra folks levde erfaringer, sosiale posisjoner, verdier, læring og minner. For å bli tilstrekkelig objektiv måtte vi eksperimentere med så mange verktøy som mulig og bare da kunne vi ha rimelig tillit til at det vi ser faktisk er sannheten. Når man ser på hvor mye eksperimentering som foregår i moderne helsetjeneste ser man hvor sterkt dette har påvirket biomedisinen.

5. Reduksjonisme

Idéen om å forklare egenskapene til ting eller organismer utfra egenskapene til byggestenene, i dette tilfellet kropp og helse. Den opplagte fordelen med et slikt system er at det reduserer kroppens kompleksitet til håndterbare deler og i moderne tid har vi sett likhetstrekk med en industriell produksjonslinje i helsetjenestene. Den prosessen der pasienten blir tatt gjennom en serie av produksjonslignende steg er understøttet av en reduksjonistisk ide om kroppen og helse som former hvordan de fleste av oss opplever helsesystemet i dag.

6. Normalisering

Normalisering er troen på at enkelte mennesker, visse kroppsfunksjoner, adferd og egenskaper kan anses som normale, og de som ikke samsvarer med denne idéen om gjennomsnittet kan merkes som unormal, avvikende eller syk.

7. Kroppen som maskin

Kanskje det viktigste aspektet av den biomedisinske modellen for fysioterapeuter og opptaket av denne idéen var kanskje opplagt med datidens kunnskap og en nødvendig løsning for profesjonens posisjon. Den biomedisinske delen av vestlig medisin regjerer fortsatt på topp, mens søken etter å finne et alternativ som tilstrekkelig står for en holistisk forståelse av en persons velvære er en av de største utfordringer for medisinen i det 21.århundret.


Bilde: Vitruvian Man av Leonardo da Vinci (dratt fram som et eksempel på idéen om «kroppen som maskin» i Nicholls bok The End of Physiotherapy).