Det er tydeligvis dejligt å være dansk i Norge for tiden. Det siste året har Anodyne markedsført sine «holdningstøy» kraftig på sosiale media. Holdningstøyet har fått såpass momentum her på bjerget at de nå ruller ut reklamer på TV.  I kjølvannet av «suksessen» disse danskene har gjort millionbutikk på, har spin-off-kremmerne sett et markedspotensiale. Nå ruller MinHoldning.no (også fra Danmark) inn i Norge med juletilbud på billigere holdningstøy – med «garantert» effekt. Bak begge firmaene står unge danske gründere uten noen helsefaglig bakgrunn.

Dette er klassisk «helse-kremmeri» og tapper inn i de mest vanlige muskel -og skjelettplager i samfunnet og i utdaterte og seiglivete oppfatninger i befolkningen. Her kokes det suppe på en gammel spiker (kroppsholdning som risiko) som er fjernet fra suppa for lengst, da den er blitt en overflødig ingrediens (helse-faktorer).

Kanskje du tenker: Hva galt kan det gjøre? Folk må nå få bestemme og gjøre som dem vil? Det er ikke en særlig fruktbar holdning når det kommer til generaliserte og kontroversielle råd om helse og sykdom og er mistenksom fri for innsikt, refleksjon og kritisk sans. Dette er til dels ignorant og/eller kynisk uansett hvor genuint velmenende det måtte være, med ekstrapolerte lånte begrep fra fysiologi, sminket til å være vitenskapelig robust og frelse for din helse og business stemplet over det hele.

Til syvende og sist må man spørre seg om hvilket helsesyn/sykdomsoppfatning man ønsker skal være det dominerende – en videreføring av dogmene om kroppen som en klump med leire vi kan og bør forme etter en «optimal» blåkopi med passive, eksterne og kontroversielle hjelpemidler som forsterker menneskers hjelpeløshet og «kroppshysteri», eller gi mennesker nyansert og hensiktsmessig informasjon og egne ressurser som er bærekraftige og fokuserer på hva som virkelig fremmer god helse og gir individer økt mestring og velvære?


Noen punkter som tar utgangspunkt i faktumet at holdningsklærne promoteres til befolkningen generelt.


Sykdoms-kremmeri

Befolkningens sykdomsoppfattelse er en stor driver for bruk av helsetjenester. Framveksten av offentlig tilbud, behandlingsmetoder, produkter og alternative tjenester er et tydelig bevis på det. Vi er søkkrike, har et veldig godt helsevesen, men likevel er vi de største forbrukere av helsetjenester. Og hvordan skulle det ellers være liv laga for mylderet av tjenester, behandlere, produkter og humbug? Folks oppfatninger om sykdom ER en stor driver og ryggplager er et annet eksempel der uhjelpsomme strategier og oppfatninger har drevet problemet i samfunnet til epidemiske proporsjoner.

Lite er enklere enn å gjøre penger på folks helse, helsefrykt, sykdomsoppfatninger og enkle løsninger. Dette produktet er et klart eksempel på «Disease mongering», eller på det vi på norsk kan kalle «sykdomskremmeri»: det at aktører innen helse- og medisinindustrien overdriver alvoret eller utbredelsen av mindre plager og normale livsprosesser for å få folk til å føle seg syke eller sykere og dermed tjene penger på salg av behandling og medisiner. Sykdoms-kremmerer gjør feks:

  • vanlige tilstander til medisinske problemer, for eksempel menneskers normale variasjon i kroppsholdning
  • milde symptomer til troverdig sykdom, som med skulder-, nakke- og ryggsmerter.
  • økt risiko hos friske til begrepsfestet sykdom. Har du ikke den «rette kroppsholdningen» kan du få problemer.

Oppsummert er dette den «gode» og gamle foretningsplanen:

  1. Lag sykdom av det normale
  2. Tilby en kur/løsning

 

Holder uheldige oppfatninger i livet og forverrer folks sykdomsoppfattelse

Holdningsklær gjør med all sannsynlighet et stort problem i samfunnet verre. Det er klare sammenhenger mellom «negative oppfatninger» om feks rygg og negativ prognose.

«Negative» oppfatninger kan feks være en tro om at ryggen (kroppen) er skjør, lett å skade eller har en feilfunksjon som feks «dårlig» holdning. Oppfattelsene av noe så trivielt som at ens kroppsholdningen er en risiko, gjør at andre aktiviteter som belaster ryggen mer (sitting, løfting, bøying), blir farlige.

Gjennom produktet får man en oppfatning av hva som er «riktig» måte å holde ryggen på (når man står, sitter, løfter, bøyer) men det er ingen universell «riktig» måte, det er høyst variabelt og individuelt. Det viktigste er at det gjøres naturlig, avslappet og bekymringsløst for enhver.

Negativ tro skaper katastrofetanker, frykt for bevegelse og avhengighet av passive mestringsstrategier. Rådene som gis om holdningskorrigering forsterker oppfattelsen av at ryggen er en sårbar struktur som må beskyttes.

Noe som kjennetegner feks mennesker med ryggplager er at de nettopp har unngåelsesadferd og smerterelatert frykt og at dette i stor grad forsterkes av negative helseråd og kulturelle oppfatninger – her gjør holdningsklær sin entré. Og her hjelper DU ingen ting – DU som «tror» at dette er harmløst og at «ekspertene» bare er negativt innstilte.

De negative oppfatninger er svært utbredt i befolkningen og man ser en klar tendens til at de blant personer med ryggplager er assosiert med:

  1. Høyere smerteintensitet
  2. Mer langvarige sterke smerter
  3. Høyere grad av funksjonsnedsettelse
  4. Mer bruk av helsetjenester
  5. Mer sykefravær
  6. Mer uførhet.

Holdningstøyet bidrar således med all sansynlighet til å forsterke barrierene for å utdanne befolkningen, bedre prognosene og redusere helsekostnadene. Det forsterker folks følelse av hjelpeløshet og tro på uhensiktsmessige strategier.

 

confirmation bias

Holdningstøyet både utnytter helseangsten og nører under den.

Sårbare mennesker og pasienter retter ofte oppmerksomheten mot informasjon som indikerer at problemene deres er alvorlige eller at prognosen er dårlig – og avviser positiv og betryggende informasjon. Dermed undergraver dette god og hensiktsmessig helseinformasjon og sender frustrerende motstridende beskjeder ut til befolkningen.

Deres egen brukerundersøkelse viser jo dette: over 80% blir MER oppmerksom på sin kroppsholdning. De selv ser på dette som positivt: Jo flere uhjelpsomme tanker – jo flere solgte trøyer? Det undergraver kunnskap. Holdningstøyet både utnytter helseangsten og vrangforestillingene (om feks holdning) og nører under den.

 

Et produkt for noe som ikke finnes?

Holdningstøy er et produkt som lover løsning på et problem som ikke finnes. «God» eller «riktig» kroppsholdning kan ses på som et sosialt og kulturelt skapt fenomen som på veien har blitt adoptert av medisinen som en parameter på sykdom. Innen oppsummert, oppdatert og nyansert helsekunnskap finnes ikke den «korrekte» eller «ideelle» kroppsholdningen – når man på generelt grunnlag snakker om årsak til utvikling av plager og sykdom.

I samfunnet derimot er dette en seiglivet, utbredt og misvisende oppfatning som har tydelige historiske og kulturelle linjer flere århundre tilbake i tid. Det betyr IKKE at kroppsholdning er uviktig – men det må settes i de riktige kontekstene og plasseres og konseptualiseres der etter. Den konteksten er ikke å fortelle befolkningen at de har en iboende kroppslig svakhet.

Det er nå 40 år siden en ny helsemodell ble lansert. En modell som sa at vi måtte begynne å ta hensyn til mennesket og deres levde liv og erfaringer, og også forstå hvordan sosial kontekst, atferd og psykologi påvirker menneskers helse og sykdom. Populært kalt en «helhetlig» tilnærming. I praksis en kunnskapsbasert, multifaktoriell og/eller pasientsentrert tilnærming.

Den gjennomtrengende idéen om mennesket som en maskin, med like forutsetninger og etter like idealer, var en blindvei og en barriere for forståelse av årssakssammenhenger for helse og sykdom. 40 år senere senere ser vi at gjengivelsene av idéen om kroppen-som-en-maskin, som var manifestert på 1800-tallet da mange av helseprofesjonene ble grunnlagt, fortsatt hemmer samfunnet i å ta dette inn over seg. Trange trøyer hjelper heller ikke.

Noen vil rope ut at man må ikke glemme kroppens strukturer og ergonomiske tilpasninger. Det er et underlig fenomen innen debatten om en kunnskapsbasert forståelse, for ingen har sagt det! Ny kunnskap gir bare bedre forståelse av årsakssammenhenger og kontekster, også for kroppens strukturer og ergonomi, og i hvilken grad det har betydning.

 

Holdning har lite å gjøre med utvikling av plager og smerter

Den totale forskningen, også når den er kritisk vurdert, avviser at det er særlige sammenhenger mellom kroppsholdning (sittende/stående/løfting/bøying) og utvikling av plager. Tendensen er ganske klar på at det ikke er noen sammenheng. Din kroppsholdning er IKKE en enkelstående risiko-faktor. Derimot er det klare bevis for at en rekke andre faktorer faktisk har sammenheng med utvikling og vedlikeholdelse av smerter og plager. «Risiko-faktorer» som feks:

Fysiske faktorer feks: forsiktighet/beskyttelse av kroppen, unngåelse av bevegelser.

Psykologiske faktorer – Feks: frykt for skade/smerte eller ikke å bli bedre, nedstemthet/depresjon, stress.

Helserelaterte faktorer – Feks: slitenhet og utbrenthet, lite energi.

Livsstilsfaktorer  Feks: søvnproblemer, lavt aktivitetsnivå, fedme.

Sosiale faktorer – Feks: dårlige relasjoner på jobb eller hjemme, trivsel på jobb, stressfulle hendelser i livet som et dødsfall eller sykdom hos de nær deg.

Derfor er det veldig uheldig og beklagelig at det denne uni-faktorielle forståelsen om holdning forfektes. Det er en utdatert og uhjelpsom forklaring på årsasksammenhengen (holdning = risiko). Kremmere som Anodyne og MinHoldning.no (og som feks VitaPro, Collagen pluss og Gaitline) vedlikeholder og utnytter sårbare menneskers oppfatninger. Det feier viktigere faktorer under teppet og det er sørgelig om ikke befolkningen får mulighet til å forstå disse sammenhengene.

for…

 

Det de påstår holder ikke vann

De baserer hele den vitenskapelige kredibiliteten sin på kinesiotape eller på en brukerundersøkelse de selv har gjennomført. Kinesiotape mangler i seg selv robuste bevis for effekt på noe som helst og er i beste fall en kontroversiell behandlingsmetode. Kinesiotape er ikke anerkjent som et bærekraftig eller effektivt behandlingstiltak på vitenskapelig grunnlag.

Mekanismene for hvorfor kinesiotape skulle virke, er også kontroversielle. Absolutt alt man påvirker kroppen med (som å sette elastisk teip på den) vil kunne gi en eller annen fysiologisk kroppslig kortsiktig endring – ofte ekstrapoleres dette til å ha klinisk relevant effekt eller betydning.

Videre har de noen små, nærmest pilot-aktige, studier på bruk av selve holdningstøyet og det eneste man kan trekke ut av det er at holdningstøyet…. vel, endrer holdningen – det er jo designet for nettopp det. Det finnes ingen vitenskapelig plausible forklaringer lengre for hvorfor dette skulle være hensiktsmessig.

De låner altså fine fysiologiske mekanismer, ekstrapolerer at NOE skjer i kroppen om man klistrer tape på den og gir trøyene magiske egenskaper. Flotte gimmicks som høres gode ut, og når noe høres for godt ut til å være sant…

Konfrontert med alt dette er svaret deres forutsigbart, det står forøvrig alerede i reklamen: de henviser til antall solgte produkter, til fornøyde kunder og til enkelte fysioterapeuter som «går god» for produktet:

  • Vel, enkelte fysioterapeuter sverger til homeopati, healing og refleksologi også. Det er individer som bedrar pasientene, sin autorisasjon som helsepersonell og profesjonen sin. Bare spør Helsedirektoratet. Slike individer finnes i absolutt alle profesjoner og bransjer. At enkelte går gode for produktet må settes i riktig kontekst. Og vi er en (nesten) hel profesjon som synes det er frustrerende at vi får heftet ved oss en rak motsetning.

 

  • Helseråd er ikke noe popularitetskonkurranse (antall solgte produkter) – dette er en velkjent tankefeil, «Argumentum ad populum», som er et feilaktig argument som konkluderer med at en påstand er sann fordi mange tror på det. Eller i dette tilfellet: «mange har kjøpt produktene – derfor virker de!»

 

  • Og HVIS dette produktet skulle vise seg å ha noe verdi for enkeltindivider, med feks sammensatte nevrologiske sykdommer, er det total skivebom å generalisere det ut til befolkningen. Det er nemlig det ekspertene deres gjør, 2 danske fysioterapeuter ved en tverrfaglig smerteklinikk, som behandler blandt annet nevrologiske pasienter, som går god for produktet.

Stigmatiserer og øker kroppsfokuset

Anodyne oppfordrer deg til å få en STOLT kroppsholdning gjennom bruk av sine klær. Det motsatte av stolt kan være ynkelig, underdannig, uverdig, simpel eller skammelig. Det er den implisitte beskjeden de gir, at om du ikke har den tilgjorte rake kroppsholdningen som de vakre og «perfekte» individene på reklamebildene, er du ynkelig og bør skamme deg! Helt vanlige og normale mennesker og kroppsholdninger stigmatiseres, faktisk de aller fleste. En lett flektert holdning (lutet), i forhold til «den ideelle», er den flest mennesker har utviklet og tilpasset seg og finner mest energi-konserverende. Dette både spiller på og nører oppunder et uheldig «kroppshysteri» i samfunnet – higen etter det «perfekte» og skammen med å være seg selv.

 

Legitimerer det gjennom fysioterapeuter

Fysioterapeuter bruker eller anbefaler IKKE holdningstøy til befolkningen. Fabelaktige fysioterapeuter er oppdaterte og kunnskapsbaserte og driver med nøktern, saklig og faglig informasjon. Holdningstøyets kremmere legitimerer seg gjennom å bruke fysioterapeuters troverdighet og posisjon i samfunnet. Og de fortsetter å gjøre det etter at mange norske (og danske) fysioterapeuter direkte har gitt Anodyne tilbakemelding om at markedsføringen ikke er i tråd med fysioterapiens verdier og moderne forståelse av helse og sykdom.

 

Uetisk?

Hva kan vel være uetisk med å prøve å hjelpe folk? Her er det helt sentrale det ansvaret man tar for det man formidler. Det er helt fraværende. Oppsummert: et produkt for et problem som ikke finnes, rettet mot de vanligste plagene i samfunnet, markedsført gjennom klassisk «disease mongering», som stigmatiserer folks naturlige kropper og som i realiteten forsterker problemene de hevder å fikse? For ikke å nevne den lånte legitimeringen fra «fysioterapeuter», dyre produkter og ekstrapolerte forførende lovnader?

MinHoldning.no har tatt dette enda et hakk opp og må ha en svært dårlig sak hos Forbrukerombudet dersom de skulle ta en titt på markedsføringen og lovnadene de kommer med. De gir rett ut en blank løgn ved å garantere effekt. Det kan vel kalles ren svindel?

 

Hvilken sykdomsoppfatning vil du stimulere?

Et annet viktig aspekt ved dette er at helseoppfatninger, forventninger og sykdom er sosialt overførbart. Ta kjærringråd som eksempel – det er sosialt smittsomt. Vi «lærer» av å høre på hverandre, dele oppfatninger med hverandre og å observere andre. Befolkningens sykdomsoppfatning er infisert med alt for mange uheldige idéer og vrangforestillinger som spres og promoteres i større tempo enn hjelpsomme og utdannende råd når ut. Det handler til syvende og sist om hvilken sykdomsoppfatning man vil spre – hjelpsomme eller uhjelpsomme, og hvilke som er bærekraftig for god helse.

Skal vi være en flokk med skuldrene opphengt i elastiske reimer?

En flokk med skremte sjeler som må ha kroppskorsett for å bevege seg?

 

Holdningstøy gjør vondt til verre – og fyller lommene til sykdoms-kremmerne

 


Dette var mine tanker før intervjuet med Helsekontrollen om holdningstøy, og det som ble formidlet under intervjuet. Siden innslaget med mine tanker bare ble på ca 30 sek (i programmet sendt 21. des) tenkte jeg at jeg kunne dele resten av dem her.