«Rett deg opp» – Skal vi ta sittestillingen ut av stillesittingen?

Det er en vanlig oppfatning at «dårlig holdning» fører til for eksempel ryggsmerter, spesielt ved sitting og det som kalles «dårlig sittestilling. Noen kaller det sågar «feil» sittestilling (som om at det går an å sitte feil *himle-med-øynene-emoji*). Denne oppfatningen har sterke røtter i vår historie og strekker seg mange århundre tilbake. Lutet holdning har fått skylden for alt fra uhelse til moralsk feiling, og omtales nedlatende og stigmatiserende. Lutet holdning er også blitt en god foretningsidé.

Det er ikke lenge siden det var medisinsk konsensus om at lutet holdning skapte helseproblemer. Denne oppfatningene er fortsatt utbredt og blir spredd i alle lag av samfunnet, og mange helseaktører forfekter fortsatt disse oppfatningene. Mange tjener gode penger på det også. De forskjellige mediaplattformene er breddfull av nedlatende og skremmende påstander om din kropp. Produktene som skal hjelpe eller fikse holdningen din popper opp som paddehatter.

Alt dette på tross av at forskningen de siste 30-40 årene i overveldende grad har avkreftet sammenhenger mellom kroppsholdning og sittestilling og helseproblemer.

Men det gjør vondt å sitte slik…

Dette trenger ingen vitenskapelig utredning: man kan oppleve at det blir ubehagelig når man sitter lenge eller i en bestemt stilling lenge. Når man har smerter er det naturlig at noen stillinger er verre enn andre. Men at man opplever at ubehag/smerte kan øke avhengig av hvordan man sitter, betyr ikke at selve sittestillingen er årsak til utvikling av plagene. Vi beveger oss når det blir ubehag, flytter posisjon, endrer holdning. Dette gjør vi mange ganger gjennom døgnet, både ubevisst og bevisst. Du har antagelig sittet i den samme stillingen som nå gjør vondt tusenvis av ganger før uten at det har gjort vondt. Kroppen er godt «trent» i den stillingen og tåler den godt, det er bare det at akkurat nå er det ubehagelig å innta akkurat den stillingen.

Prinsipp 1: Folk som har smerter opplever at enkelte stillinger er mer smertefulle enn andre. Det hjelper på smertene å innta en annen stilling.

Prinsipp 2: Det er ikke sittestillingen i seg selv som er årsaken til utviklingen av plagene.

Det er essensielt å skjønne forskjellen på disse prinsippene.

Sykdomsforståelse

Vitenskapelig er det ganske sterke bevis for at din foretrukne sittestilling ikke er noe enkelt-årsak til utvikling av smerter (om årsak i det hele tatt). Derimot er det sannsynlig at det å tro at det gjør det faktisk kan ha negative aspekt ved seg. En sykdomsforståelse som kobler kroppsholdning, «kroppsavvik» og «svakheter» til smerte og utviklingen av smerter kan f.eks. skape unødvendig høy årvåkenhet for egen kropp. Det motsatte av hva som er betryggende og hva som er vitenskapelig hjelpsomt. Dessuten skygger en slik oppfatning for de mer sannsynlige årsakene som gjerne er sammensatte. Det er trist hvis ens egen innsikt og mestringsstrategi skal hemmes og styres av idéen om at ens kroppsholdning eller sittestilling er styggen i ryggen.

Stillesitting (som ved feks kontorjobb) har også lenge blitt uglesett. Joda, vi vet jo at hvis det blir for mye av det, altså for lite fysisk aktivitet totalt sett i døgnet/uken, kan det gi negative helseeffekter. Fysisk aktivitet, spesielt over en viss grad, er viktig for god helse. For lite fysisk aktivitet er en sentral hemsko for god helse, både individuelt og i samfunnet generelt. Men HVORDAN du sitter NÅR du sitter, kan vi kanskje slutte å generalisere ut til folket. I alle fall kan helsepersonell slutte med det, vi som har sterk og varig påvirkning på hva folk tror.

Hva sier forskningen?

Den omfangsrike systematiske og epidemiologiske litteraturen støtter ikke den populære oppfatningen av at sitting på jobben er assosiert med ryggsmerter (1, 2, 3, 4, 5).

Både din normale sittende og stående holdning varier faktisk mye i løpet av dagen. Du har aldri bare én holdning og det finnes ingen «optimal» holdning (6, 7).

Folks normale nakkeholdning er vist i en rekke studier å ikke ha signifikant sammenheng med smerte. Heller ikke hos ungdom, som ofte blir uglesett og korrigert, støttes de vanlige kliniske og sosiale forestillingene om at nakkesmerter er relatert til ryggens holdning eller sitting (8).

Kurvaturen vi bedømmer holdningen etter endrer seg ved aktivitet. Det er f.eks. sterkt fokus fra «holdningspolitiet» på å holde ryggen «rett», som å lordosere/svaie korsryggen, når vi sitter og står. Men denne lordosen er signifikant mindre under hverdagslige bevegelser enn ved det kliniske øyeblikksbildet av statiske holdninger (9). Og siden vi er skapt for bevegelse, hvorfor skal vi stille kroppen inn annerledes når vi er i ro, annet enn hva som faller seg naturlig?

Lutet/kyfosert brystrygg har sannsynligvis heller ikke noen særlig sammenheng med for eksempel skulderplager, noe som er en vanlig oppfatning blant helsepersonell (10). Man har sågar sett at for folk med sittende arbeid hadde de som satt mest i ro mindre skulder- og armsmerter (11). Man har også funnet lignende blant helsepersonell: mer sitting på jobb ga mindre ryggsmerter (12).

Måten vi velger å sitte på er det normale for oss og sannsynligvis også hensiktsmessig der og da. Da er det rart om vi skulle adoptere en sittestilling som kanskje er «farlig» eller kan føre til smerter, eller til og med «skader» (som enkelte ikke kan unngå å skrive).

En lutet/flektert sitteposisjon synes å være den vanemessige holdningen til smerteFRIE mennesker (13).

Avslappet, flektert/lutet holdning i sittende gjør at vi er mer energi-konserverende og er karakteristisk for menneskelige sitte-posisjoner (14).

På tide å ta ut selve sittestillingen

Med tanke på forebygging av ryggplager er det bare fysisk aktivitet/trening som har robust positiv dokumentasjon. Hvilken type trening/aktivitet er ikke så viktig som man tror. De fleste aktiviteter har lignende effekt på ryggplager. Det er sannsynligvis mer avgjørende at man gjør en aktivitet man har glede av, hvor mye man er aktiv og med hvilken intensitet. Ikke bare regn på aktivitets-regnskapet man gjør i arbeidstiden, men totalt over for eksempel en dag eller uke. Dette regnskapet kan også bli for stort om du har veldig mye og tungt arbeid. For noen kan det å rett og slett ta deg pauser balansere aktivitets-regnskapet.

Alt tyder veldig sterkt på at sittestilling per se ikke har særlig betydning for utvikling av smerter, heller ikke utgangspunktet om du har en stillesittende jobb. Vi må slutte å forveksle sittestilling med stillesitting (som i lite fysisk aktivitet) og heller oppfordre til mer aktivitet på generelt grunnlag. Vi bør også slutte med å gi folk uhjelpsomme oppfatninger og unødvendig kroppslig årvåkenhet gjennom å veilede/undervise dem om «optimal holdning».

Det helsepersonell tror, påvirker i stor grad hvordan deres tilnærming til ryggplager er (15).

Fysioterapeuter som velger og mener at en oppreist sitteholdning er riktig, har mer negative oppfatninger om ryggen – og gjett hva: det gjelder de fleste (16).

NB: Den individuelle vurderingen av alle faktorer som kan ligge bak en persons smerter eller plager, der det i noen tilfeller kan være hensiktsmessig med ergonomisk veiledning, kan tas individuelt med den det gjelder. Som generaliserende informasjon er råd om «ideell» kroppsholdning eller sittestilling sjelden særlig hjelpsom, som oftes oppleves den missvisende.

PS (nytt tillegg til bloggen):
Denne infografikken er oversatt av Faggruppen for manuellterapi i Norsk Fysioterapeutforbund. Infografikken er opprinnelig laget av den australske fysioterapeuten Kevin Wernli og er en oppsummering av en nylig artikkel: https://www.jospt.org/doi/full/10.2519/jospt.2019.0610