En vanlig oppfatning i samfunnet er at «dårlig holdning» fører til for eksempel ryggsmerter, spesielt ved sitting og det som mange kaller «dårlig» eller «feil» sittestilling (som om det finnes noe iboende i en naturlig sittestilling som er feil eller dårlig. Det gjør det ikke). Denne oppfatningen har sterke røtter i vår historie og strekker seg mange århundre tilbake. Lutet holdning har fått skylden for alt fra uhelse til moralsk feiling, og når omtalt er den i essens delvis nedlatende og kan oppleves stigmatiserende.

Helsepersonell har spillt en rolle i dette. Det er ikke lenge siden (1800-tallet og framover) det var medisinsk konsensus om at lutet holdning skapte helseproblemer. Denne idéen er fortsatt utbredt og holdes i live av mange deler av samfunnet, også av helseaktører. Forskjellige mediaplattformer er breddfull av misvisende, ekstrapolerte, unyanserte, skremmende og nedlatende påstander om kropp. Breddfull er derimot ikke støtten i forskningen når det dreier seg om ens naturlige kroppsholdnings betydning for utvikling av smerter i f.eks. ryggen. Tvert i mot er det med manglende støtte i forskningen. Støtten ligger nok for det meste i vår arvede kulturelle helsebias.

Forskningen de siste 30-40 årene har i overveldende grad avkreftet de endimensjonale og unidireksjonelle sammenhengene mellom kroppsholdning eller sittestilling og muskel-og skjelettsmerter generelt som vi så lett har akseptert gjennom historien.

Men det gjør jo vondt å sitte slik…

At noen har vondt, også når man sitter, trenger ingen vitenskapelig utredning. Smerte er en individuell opplevelse og alltid ekte slik den oppleves. Et annet intuitivt faktum er man kan oppleve ubehag om man gjør en ting for lenge eller holder en arm eller fot i samme posisjon over en tid. Det samme gjelder ved sitting: man kan oppleve at det blir ubehagelig når man sitter lenge eller i en bestemt stilling over tid. Heldigvis er vi utstyrt med med et nervesystem som automatisk får oss til å bevege oss, endre posisjon eller holdning når det blir ubehagelig, enten bevisst eller ubevisst. Vi gjør det naturlig gjennom døgnet og mange ganger i timen.

Særlig når man har smerter eller er sår i ryggen fra før er det naturlig at noen stillinger oppleves verre enn andre. Man opplever gjerne også at ubehag/smerte kan øke avhengig av hvordan man sitter. Noen stillinger er verre enn andre og noen stillinger er bedre og kan redusere smerte/ubehag. Noen kan ha så mye smerter at de ikke kan sitte i det hele tatt. Men dette betyr ikke at det er selve sittingen eller sittestillingen som er årsak til utvikling av plagene.

Her er det viktig å skille mellom at X gjør vondt og at X er årsaken bak. Det at det er vondt å sitte betyr ikke at selve sittingen var det som utviklet vondten til å begynne med. Om man er solbrent på ryggen og det gjør vondt å ligge på rygg, så er det ikke selve liggingen som er årsaken til at ryggen er sår. Om man har vondt i foten kan det være vondt å belaste foten når vi står og går, men vi sier ikke dermed at å stå eller å gå er årsaken, ei heller at å stå eller gå gjøres feil.

Sykdomsforståelsen betyr noe

Vitenskapelig er det ganske sterke bevis for at din foretrukne sittestilling ikke er noe enkelt-årsak til utvikling av smerter (om årsak i det hele tatt). Derimot er det sannsynlig at det å tro at det gjør det faktisk kan ha negative aspekt ved seg. En sykdomsforståelse som kobler kroppsholdning, naturlige «kroppsavvik» (fra et slags ideal) og iboende «svakheter» til smerte og utviklingen av smerter kan føre til uhjelpsom helseadferd og unødvendig høy og negativ årvåkenhet for egen kropp. Slike oppfatninger synes for noen å kunne ha negativ innvirkning på smerteforløp, prognose og egenmestring. Dessuten skygger slike oppfatning for mer sannsynlige årsaker og hjelpsom forståelse, og avleder en kanskje vekk fra mer hensiktsmessige tiltak.

Stillesitting (som ved feks kontorjobb) har også lenge blitt uglesett. Joda, vi vet jo at hvis det blir for mye av det, altså for lite fysisk aktivitet, kan det for noen gi negative helseutfall. Fysisk aktivitet, spesielt over en viss grad, er viktig for god helse. Og motsatt: for lite fysisk aktivitet er en sentral hemsko for god helse, både individuelt og i samfunnet generelt. Når det kommer til sitting er det uansett en uunngåelighet og en naturlig og nødvendig del av menneskers hverdag og liv. Hvordan man sitter når man sitter bør derfor ikke generaliseres over det mangfold vi har av anatomisk variasjon (i kropper og rygger) og forskjellige levde liv og kontekster. Og særlig ikke når det baseres på gamle sosiale dogmer.

Infografikk oversatt av Faggruppen for manuellterapi i Norsk Fysioterapeutforbund. Opprinnelig laget av Kevin Wernli og er en offisiell oppsummering av en artikkel: https://www.jospt.org/doi/full/10.2519/jospt.2019.0610

Hva sier forskningen?

  • Den omfangsrike systematiske og epidemiologiske litteraturen støtter ikke den populære oppfatningen av at sitting på jobben er assosiert med ryggsmerter (1, 2, 3, 4, 5).
  • Både din normale sittende og stående holdning varier faktisk mye i løpet av dagen. Du har aldri bare én holdning og det finnes ingen «optimal» holdning (6, 7).
  • Folks normale nakkeholdning er vist i en rekke studier å ikke ha signifikant sammenheng med smerte. Heller ikke hos ungdom, som ofte blir uglesett og korrigert, støttes de vanlige kliniske og sosiale forestillingene om at nakkesmerter er relatert til ryggens holdning eller sitting (8).
  • Kurvaturen vi bedømmer holdningen etter endrer seg ved aktivitet. Det er f.eks. sterkt fokus fra «holdningspolitiet» på å holde ryggen «rett», som å lordosere/svaie korsryggen, når vi sitter og står. Men denne lordosen er signifikant mindre under hverdagslige bevegelser enn ved det kliniske øyeblikksbildet av statiske holdninger (9). Og siden vi er skapt for bevegelse, hvorfor skal vi stille kroppen inn annerledes når vi er i ro, annet enn hva som faller seg naturlig?
  • Lutet/kyfosert brystrygg har sannsynligvis heller ikke noen særlig sammenheng med for eksempel skulderplager, noe som er en vanlig oppfatning blant helsepersonell (10). Man har sågar sett at for folk med sittende arbeid hadde de som satt mest i ro mindre skulder- og armsmerter (11). Man har også funnet lignende blant helsepersonell: mer sitting på jobb ga mindre ryggsmerter (12).

Måten vi velger å sitte på er det normale for oss og sannsynligvis også hensiktsmessig der og da. Da er det rart om vi skulle adoptere en sittestilling som kanskje er «farlig» eller kan føre til smerter, eller til og med «skader» (som enkelte ikke kan unngå å skrive).

  • En lutet/flektert sitteposisjon synes å være den vanemessige holdningen til smerteFRIE mennesker (13).
  • Avslappet, flektert/lutet holdning i sittende gjør at vi er mer energi-konserverende og er karakteristisk for menneskelige sitte-posisjoner (14).

En systematisk gjennomgang av systematiske gjennomganger fra 2020 (15) fant at det ikke er enighet (konsensus) om årskassammenheng mellom ryggholdning eller fysisk eksponering og korsryggssmerter generelt. Om sitting spesielt fant de at all systematisk gjennomgang av forskning konkluderte med at det enten var ingen eller begrenset evidens for en sammenheng mellom sitting og ryggsmerter.

På tide å ta ut selve sittestillingen

Med tanke på forebygging av ryggplager er det i det hele og store lite vi kan sette vår lit til. Med tanke på omfanget av mennesker som opplever ryggsmerter i løpet av livet virker det mer som en uunngåelig del av livet. Akkurat det er et underkommunisert fenomen som feies under markedsføringstepper av kurer for å bli «kvitt» ryggsmertene. Bare fysisk aktivitet eller trening har robust positiv dokumentasjon, selv om det er i moderat størrelse. Koblet med moderne kunnskap/forståelse er det enda mer potent. Hvilken type trening/aktivitet er ikke så viktig som man tror. De fleste aktiviteter har generell og lignende effekt på ryggplager og det er sannsynligvis mer avgjørende at man gjør en aktivitet man har glede av, hvor mye man er aktiv og med hvilken intensitet. Når det gjelder type kunnskap/forståelse har det ganske mye å si.

Alt tyder altså veldig sterkt på at sittestilling per se ikke har særlig betydning for utvikling av smerter, heller ikke om du har en stillesittende jobb. Vi må slutte å forveksle sittestilling med stillesitting (som i lite fysisk aktivitet) og heller oppmuntre til mer aktivitet på generelt grunnlag for de som trenger det. Vi bør også slutte med å videreføre misvisende oppfatninger i Vituviansk ånd (alle skal leve opp til et symetrisk ideal) og vi trenger heller ikke forkle reduksjonismen i et fysisk-aktivitet-er-viktig-mantra (akkurat som fokuset på «mobilnakke» mer synes å komme fra et moralsk ståsted enn et vitenskapelig). Det siste står seg på egen hånd og trenger ikke samtidig gi folk uhjelpsomme oppfatninger og unødvendig kroppslig årvåkenhet gjennom å idéen om «riktig» eller «feil» holdning.

Det helsepersonell tror, påvirker i stor grad hvordan deres tilnærming til ryggplager er (16) og fysioterapeuter (og annet helseprsonell) som mener at en oppreist sitteholdning er riktig, har mer negative oppfatninger om ryggen (17).

NB: det er ikke noe galt med generelle tips og råd om hensiktsmessig utforming av en arbeidsplass og dens mulighetsrom så lenge de konstruktivt holder seg til kunnskapsbaserte prinsipper. Den individuelle vurderingen av alle faktorer som kan ligge bak en persons smerter eller plager, der det i noen tilfeller kan være hensiktsmessig med ergonomisk og holdningsmessig veiledning, bør kanskje forholdes individuelt med den det gjelder. Som generaliserende informasjon er råd om «ideell» eller «feil» kroppsholdning eller sittestilling ikke særlig hjelpsomt. Det er også verd å tenke over at en del av den kulturelle bagasjen som «dårlig/feil» kroppsholdning har med seg implisitt hentyder til en karakterfeil ved personen.

Referanser i bloggen:
1) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11045756
2) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19365237
3) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2200681/
4) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19301029
5) http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S152994300901119X?via%3Dihub
6) http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1360859215002570
7) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28683929
8 ) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27174256
9) http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0021929016300586
10) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27475532
11) http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371%2Fjournal.pone.0146639#sec019
12) http://www.sjweh.fi/show_abstract.php?abstract_id=3628&fullText=1
13) http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0003687015300788
14) http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1529943016308889

15) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31451200/
16) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21719329
17) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/22608170/