Et sikkert tegn på at det nærmer seg skolestart er reklame, tips og advarsler om skolesekker. Fra butikkene som selger dem, velmenende ukeblader, aviser og nettsider, og forskjellige helseaktører, ofte med lister over ting som er viktige å passe på. Skolesekken har nemlig lenge vært mistenkt av noen som en fare og en utfordring for helsen.

Dette er stikk i strid med forskning som frikjenner skolesekken som en disponerende faktor for feks ryggsmerter. Jeg er dessuten ikke særlig begeistret for slike ergonomiske sjekklister og punkter med råd for barn. Det er det to grunner til:

1. Det er ofte en agenda som ligger bak om å få markedsført sine tjenester (skolesekk gir plager – jeg kan fikse det. Kjøp denne sekken – best i test!!).

2. Det gir sannsynligvis ikke den grad av positive konsekvenser som er intensjon, fordi en ergonomisk sjekkliste for barn impliserer en negativ konsekvens dersom de ikke følges.

Og de med sterkest innflytelse på barn er foreldre, og på dem igjen helsepersonell og media. En frykt for negative konsekvenser kan føre til en grad av overbeskyttende oppførsel ovenfor barna, og det vet vi kan ha negative konsekvenser for hvordan barn oppfatter og opplever ting, som for eksempel det å bære sekk. En annen ting er at slik frykt ofte er sådd utifra en manglende eller forutinntatt kunnskap og videre tar fokus helt vekk fra det som kan være langt viktigere faktorer for at barnet har smerter.

Så her er min ultimate guide. Vel, den ultimate guide er i dette egentlig ingen guide, for trenger vi ergonomiske sjekklister for alt barnet skal utsette seg for? Må vi advare om at normal og daglig aktivitet kan føre smerter med seg? Eller som verre er; at noen advarer mot potensielle skader? Uansett går denne (også unødvendige) guiden som følger:

 

Er det å bære skolesekk skadelig?

Nei!

Bør vi slutte å fokusere på skolesekken som en årsak til muskel- og skjelettplager hos barn?

Ja.

Er det god fysisk aktivitet at barn bærer sekk til skolen?

Ja.

Bør barna bære skolesekkene til skolen?

Ja. Fysisk aktivitet og bevegelse er svært viktig for utvikling av god helse og opprettholdelse av sunn livskvalitet. Gjeldende retningslinjer for fysisk aktivitet sier at barn bør ha minst 60 minutter moderat til intensiv aktivitet daglig. Å gå til og fra skolen mens man bærer skolesekken kan regnes som moderat aktivitet og er kanskje hovedkilden til daglig aktivitet for noen barn.

Kan bæring av skolesekken føre til ubehag og smerter?

Ja, så klart. Men det betyr ikke at ubehaget har, eller vil få, negative konsekvenser. Akkurat som at du selv kan beskrive følelsen av å bære sekk som ubehagelig, kan barn det. De fleste voksne er imidlertid gjerne annerledes innstilt til å bære sekk, kanskje til og med positivt innstilt. Det kan feks tolkes som god mosjon og gjøre godt for samvittigheten. Hvordan sekken føles og oppfattes er også avhengig av hvilke tanker vi har om det. Å bære sekk til skolen er noe alle barn gjør daglig, det er helt naturlig for dem. Kanskje er det helt naturlig for noen å kjenne litt ubehag eller bli litt sliten, uten at det oppleves som noe problem. Men det kan bli et problem, hvis man vil skape et problem. Foreldres tanker og oppfatning kan påvirke barnas tanker og oppfatninger. Dersom foreldre projiserer negative holdninger til å bære skolesekk (som at det kan gi smerter eller skader) eller har en overbeskyttende adferd, er det sannsynligvis større sjanse for at barnet vil få smerter og assosiere det med skolesekken. All fysisk aktivitet kan gi ubehag på en eller annen måte, hvis man velger å beskrive det slik. Man kan få vondt i ræva hvis man sykler en stund og i låra hvis bakken er lang, men vi er vel alle enige om at sykling er en super aktivitet? Ergonomiske råd om innstilling av sykkel er utelukkende for å fremme sykkelgleden og få barna til å sykle, ikke for at de skal unngå smerter. I forhold til viktigheten av aktivitetsnivå bør man sørge for at det ikke blir en negativ opplevelse av å bære sekk eller at det lurer potensielle farer med det.

Det er noe mistenkelig intuitivt enkelt å koble sekk og plager. Det har vært det regjerende grunnlaget for resonnering til folk i alt for lang tid – nemlig at det mest iøynefallende må være årsak. Det utdaterte synet på kroppen som en mekanisk og strukturell sak som ikke kan håndtere annet enn å løpe barbent og naken på en blomstereng.

Ryggplager i befolkningen, og blant barn, har ikke minket i omfang på så langt vi kan spole tilbake. Sekkene som i dag er som bobleplast å regne i forhold til sekkene da jeg gikk på barneskolen kan virkelig ikke stå på tiltalebenken lengre.

Har tyngden på sekken noe å si?

Nei. Ikke hvis vi tar utgangspunkt i hva som er realistisk og faktisk tyngde på sekkene barna i dag bærer til skolen. Men det kan jo alltids bli ubehag når man bærer noe tungt. Som når du selv skal bære provianten opp til påskehytta, eller når du har handlet litt for mye på fredag og bilen står litt langt unna. Det har lenge vært en retningslinje på at skolesekken ikke bør veie mer enn 10-15% av kroppsvekten. Selv om det kan synes som et fornuftig utgangspunkt er det imidlertid lite som tyder på at vekten på skolesekken har noe sammenheng med utvikling av ryggplager senere i livet. Mye tyder på, også ut i fra sunn fornuft, at generelle råd om sekkbæring kan være mer hensiktsmessig enn en retningslinje for sekkens vekt, som egentlig ikke er hensiktsmessig. Hos mange av barna som har smerter er det dessuten sannsynligvis andre årsaker enn vekten på skolesekken.

Overvektige barn, skolesekk og smerter, er det en sammenheng?

Nei, ingen tydelig sammenheng. Noen studier har funnet at overvektige barn rapporterte mer ubehag og smerter ved bæring av skolesekk. Hvis vi antar at noen overvektige barn, som vi vet om overvektige voksne, synes fysisk aktivitet i seg selv er ubehagelig, er det kanskje én mulig forklaring? Dessuten rapporterer barn i dårligere fysisk form mer ubehag ved sekkbæring. Andre studier har funnet en sammenheng mellom sekkbæring og skuldersmerter hos ungdom med lav BMI. Men flere studier viser ingen betydning av kroppsvekt.

Har lengden på skoleveien noe å si?

Tja. Lengre vei – mer mosjon? Det er mye fysisk aktivitet som blir mer ubehagelig jo lengre vi holder på, men flere studier finner ikke noe klar sammenheng med lengden på skoleveien og tid med sekken på ryggen og smerte. Andre studier synes å finne en sammenheng mellom de som har lang skolevei og rapportering av plager, men det er ingen grunn til å tro at det skal være en årsak til senere utvikling av feks ryggplager.

Hvis det ikke er skolesekken, hva er det da?

Muskel- og skjelettsmerter er vanlig blant barn og øker i omfang jo eldre barn blir. Mot slutten av ungdomsårene er forekomsten av muskel- og skjelettplager nesten på voksennivå. Smerter er altså forholdsvis normalt, uten at det av den grunn skal bagatelliseres. Ved feks ryggsmerter er årsakene fortsatt ikke helt forstått, men det vi ser er en klar tendens til at psykososiale faktorer og lavt generelt aktivitetsnivå har sammenheng med både smerter (rygg, nakke, skuldre, hodepine m.m.) og økt rapportering av smerte ved bæring av skolesekk. Det er feks en tydelig sammenheng mellom mobbing og psykosomatiske plager. En lite funksjonell familie og hjemmeforhold påvirker også smerteopplevelse hos barn. Barn som har andre typer plager og bakenforliggende smerter rapporterer naturlig nok også mer plager av å bære skolesekk. Og denne studien konkluderte med at ingen av de fysiske faktorene (som vekten på sekk, vekten på sekk relativt ift kroppsvekt, det å ha noe ekstra i sekken, hvor lenge man bærer sekk eller hvordan man kommer seg til skolen) var assosiert med ubehag relatert til skolesekken. Andre har også pekt på at anbefalinger om vekt og bære-vaner ikke er tilstrekkelig støttet av forskningen, og flere mener man må undersøke psykosomatiske aspekt som potensielle prediktorer for ryggsmerter hos barn og ungdom.

Det er derfor usannsynlig at skolesekken skal ha så stor betydning for utvikling av smerter som den har fått. Dette er også i tråd med moderne tenkning og forståelse innenfor en bio-psyko-sosial ramme. Den gamle modellen som utelukkende knytter strukturelle, posturale og biomekaniske faktorer med smerte er utdatert. Selv om ryggplager kan oppstå ved sekkebæring, synes det som om de som hele tiden løfter fram skolesekk-tematikken fortsatt har forankring i den forkastede modellen. Derfor bør man avstå fra fokuseringen på at bæring av skolesekker kan gi smerter. De velmente rådene om ergonomi og ønske om smertefrie barn kan også gi helt motsatt effekt. Selv om rådene synes harmløse, kan de skape en bevissthet som kan bli til en unødvendig frykt for, og oppfatning av, at man kan få smerter av skolesekkbæring. En annen uheldig konsekvens av et stadig fokus på ergonomi og skolesekker er at det kan være som skylapper mot andre og sentrale årsaker til at barnet har det vondt.

Men det er vel noen som kan få plager som faktisk er pga skolesekken?

Ja. Selvsagt er det det. Bruk i så fall sunn fornuft og vanlige råd ved sekkebæring.

Sunn fornuft er å prøve å endre på NOE. Feks sørge for en bedre tilpasset sekk eller ha mindre vekt i den dersom den daglig er full av tunge (og unødvendige) bøker. Kanskje øke barnets aktivitetsnivå eller endre barnets holdning (og din egen holdning?) til å bære sekk.

Generelle og gode råd ved sekkbæring er for barn som for voksne at sekken må føles behagelig på, ha passe størrelse, god polstring på kontaktpunkter og justeringsmuligheter osv… Men husk; Det er kanskje viktigere hvordan barna har det hjemme, på skoleveien eller i skolegården, enn hvilken sekk de har eller hva de har oppi den.

 

Take home message

Muskel- og skjelettplager hos barn kan være forholdsvis vanlig men sekkbæring er ikke en predikerende faktor. Se alltid etter bakenforliggende årsaker og ikke vær en busemann. Se også etter om det kan være noe spesielt som sannsynliggjør en lavere toleranse for bæring av sekk? Barn bør stimuléres til å være fysisk aktiv og oppfordres til å bære sekk til skolen. Det er god mosjon og vil styrke muskel- og skjelettapparatet, ikke skade det. Og forresten, dette er siste gang ordene «skolesekk» og «skade» bør være nevnt i samme setning.