Busemannen er et fiktivt vesen som voksne har skremt barn med i den hensikt å få barna til å oppføre seg. Men enn hvis busemannen også for voksne er ekte og spill levende? Ekte og spill levende overtro og bias? Overtro i betydning av mangel på kunnskap og uheldig tro på egen kunnskap. Bias i betydning av en forutinntatt reaksjonsmåte om feks en sak, et synspunkt, en forestilling eller en oppfatning. Det blir til tankefeil med falske eller bedragerske argumenter. Som at kroppsholdning, sittestilling, løfteteknikk, bevegelsesmønster, fotstilling, benlengdeforskjell, bekkenstilling, skakke ryggrader og andre kroppsdeler som ikke er helt linjerett, skal være den dårlige oppførselen og at busemannen kommer med smerte, uførhet og fordervelse. Eller som at enkelte menn (som feks han eller han) med guds kraft kan endre fysiologiske prosesser i kroppen din, til og med over telefon. Eller at et plaster under foten om natta driver ut demoner og giftige toksiner du skal ha fått i deg. Eller at du må kjøpe en holdningsbandasje for å hindre at din naturlige holdning skal lage et helvete for deg. Eller at du ikke tror på vaksiner og gir barna sølvvann eller homeopatisk medisin istedet. Og så videre. Og så tror barna på dine vrangforestillinger og tar med seg dårlige ferdigheter i å få tilgang til, forstå og anvende helseinformasjon for å fremme og ivareta god helse.

Når vi ser på omfang og årsak til barn og ungdoms plager og sammenhengene med plager senere i livet, må vi spørre oss: Hvorfor sår vi tankevirus i hodene på barna våre på bakgrunn av egen overtro, bias og tankefeil? Hvorfor tror noen på busemannen? Busemannen blir ekstra farlig når den er virkelig for voksne, da kan den skremme barna så de kanskje aldri glemmer det.

 

Hva vi vet

Det er en sterk sammenheng mellom voksnes tro, oppfatninger og holdninger og omfanget av muskel- og skjelettplager: negative tanker, gale oppfatninger og uheldige holdninger til kroppens funksjoner gir negative konsekvenser (mer plager/smerter).

Vi vet også at det er sterk sammenheng mellom foreldres tro og oppførsel og barns utvikling av muskel- og skjelettplager. Overfører du dine negative og gale oppfatninger til barnet, er sjansen stor for at barnet utvikler smerter, mestrer smerter dårligere og utvikler usunn frykt for kroppens tåleevne. Det samme hvis du som forelder selv har en fremtredende smerteoppførsel og katastrofetanker, som feks at du tror noe er alvorlig galt i kroppen når det egentlig ikke er det. Det kan til og med negativt påvirke hvordan barnet fungerer på skolen.  Overbeskyttende oppførsel ovenfor barna kan faktisk føre til økt grad av uførhet og somatiske symptomer for dem senere i livet.

Videre vet vi at mange kroppslige og psykologiske tilstander som utvikles i barne- og ungdomsårene dras med i voksen alder.

 

And with great powers comes great responsibility

Hva vi gjør

Foreldres påvirkningskraft på barna er, naturlig nok, svært betydningsfull. Og vi vil jo selvsagt at barna skal bli spreke, smarte og flinke, og gi dem en god porsjon oppdragelse, etiske og moralske holdninger og livsvisdom. Og vi vil at de skal være friske og fri fra plager og smerter. Påvirkningskraften er også betydelig fra annen familie, lærere, helsepersonell, aktivitetsledere, trenere og media. Så derfor tenkte jeg å dele noen ting som er verdt å tenke over. Det er her busemannen kommer inn og skremmer barna til å oppføre seg etter DINE bias, DINE tankefeil og DIN overtro.

Her er noen eksempler til ettertanke, og vedrører selvsagt ikke alle, forhåpentligvis de aller færreste, men at det skjer på daglig basis i en eller annen grad rundt om, er sikkert som banken. Busemannen kommer når:

  • Læreren lærer ungdommer å vurdere hva som er galt eller skjevt med kroppsholdningen til hverandre, og hvordan de må trene for å «rette opp» og få en bedre holdning.
  • Trenere sier at barna løper eller beveger seg feil.
  • Du forteller barnet at det ikke sitter riktig eller forklarer at plagene er selvforskyldt pga sittestilling.
  • Skoselgeren forteller barnet at det er skapt på feil måte og trenger en spesiell sko med spesielle såler.
  • Du klager over egne plager og smerter ovenfor barnet.
  • Du tydelig viser frykt for at barnet skal få vondt eller skade seg under normale aktiviteter.
  • Barnehageansatte forteller barna at de ikke kan løfte det opp i dag fordi de har så vondt i ryggen.
  • Du forteller barnet at de må ta det med ro og være forsiktig når det har litt ubehag, hvis ikke kan det bli skadet.
  • Du ikke følger kunnskapsbaserte råd og veiledning om behandling av barnets plager.
  • Du forteller til barnet at det kan få ryggplager av å bære skolesekken.
  • Legen/terapeuten forteller barnet at det har forskjellig lengde på beina og at det kan gi framtidige plager.
  • Du diskuterer og klager høylytt dine egne plager så barna kan høre det.
  • Du forklarer barnet at det har vondt fordi de er litt skjeve eller har en unormal kurve i ryggsøylen.
  • Du snakker høylytt om barnets kropp og beskriver kroppsdeler eller kroppsproposjoner som barnet overhører.

 

Barn kan utvikle usunne og gale oppfatninger om kroppens funksjon, tåleevne og årsakssammenhenger til plager og smerter. Kroppsholdning, strukturelle ting i kroppen og biomekaniske variasjoner KAN i noen tilfeller spille en rolle. Men det er i så uendelig mye mindre grad enn hva vi har innbilt oss, og innbiller oss, fra hva vi har med oss av tankegods og livslærdom gjennom «arv og miljø». Den økende kunnskapen de siste tiårene har lært oss at disse faktorene i liten grad disponerer for plager og smerter. Sosiale og psykologiske faktorer, dårlige helserelaterte ferdigheter og manglende aktivitet, eller variasjon av aktivitet, synes som mer sentralt for utviklingen av plager. På medisinstudier og fysioterapistudier forteller man studentene at noe av det de nå lærer ikke nødvendigvis er riktig om 5-10 år. Tenk da på hvilken overhaling den kollektive og nedarvede kunnskapen om helse i den generelle befolkningen trenger.

Hva vi bør

Gir dere noen glitrende tanker fra en kollega. De ble kommentert i forbindelse med noen uheldige oppgaver på en videregående skole der elevene skulle analysere kroppsholdningen til hverandre og finne ut hva som måtte gjøres for å «rette» den opp:

Tenk hvor bra øvelse det kunne vært i skolen (her kan man putte inn andre påvirkningsagenter) hvis de vinklet det mot å kjenne etter i kroppen.

Tenk om de kunne kjent på hvordan det er behagelig å veksle mellom stillinger og holdninger, og hvordan mange forskjellige posisjoner kan være ubehagelige om de holdes i lang tid.

Tenk om de kunne fokusert på å ‘feire’ hvor forskjellige og asymmetriske vi kan være uten å ha plager eller være redde for skader.

Tenk om de kunne fokusert på hvordan et fleksibelt bevegelsesrepertoar kan være bra å ha hvis man skulle få en skade eller plager.

 

Har du skremt barnet eller ungdommen med dine forutinntatte tankefeil om ting du tror du vet? Om feiler, årsaker, konsekvenser eller råd som gir barna gale oppfatninger av egen normal kropp og dens tåleevne?

Er du en busemann?