Hva man tenker og tror om ryggsmerter har betydning for hvordan man mestrer plagene. Ens egen opplevelse av smertene kan være avgjørende for funksjonsnivå og prognose. Usunne og negative tanker om ryggsmertene er ikke til hjelp. Særlig redsel for at ryggen er skadet eller svak, eller at man tror det er noe «galt» med ryggen. Det fører ofte til at man beskytter den unødvendig, er redd for å bevege seg og at en unngår å bruke ryggen på en naturlig måte. Man kan bli mindre sosial, holde seg for lenge vekke fra jobb og ikke lengre delta i aktivitetene man liker. For mange er dette blitt barrierer mens vi vet at å ta tak i nettopp disse uheldige oppfatningene og adferdene kan være veien til en bedre livskvalitet.

Uhjelpsomme og uriktige oppfatninger er vanlig og lever fortsatt i beste velgående i alle deler av samfunnet. Det er ikke lett å vite hva som er sant når slike oppfatninger deles mellom familie og venner og av media og deler av helsevesenet. Det er heller ikke lett når slike oppfatninger fortsatt har sterk forankring i samfunnet til tross for at moderne kunnskap gradvis har fått større innflytelse.

Jeg har tidligere skrevet om myter og hva folk tror i 15 ting du ikke visste om ryggsmerte.

Her er 10 til:

1.»Prolapser» varer ikke evig

Mange prolapser går tilbake eller forsvinner. Noen så tidlig som 3 mnd, mens andre kan være uforandret i flere år. Det betyr imidlertid ikke at prolapsene er symptomgivende. Flere studier har vist at de som blir operert for prolaps har samme grad av smerter, funksjonsnivå og livskvalitet etter 1-2 år, som de som ikke blir operert. Vi vet også at de aller fleste av oss vil ha prolapser i ryggsøylen i løpet av livet som vi verken vet om eller kjenner noe til. Det er en naturlig del av ryggsøylens livssyklus.

2. Stor prolaps betyr ikke nødvendigvis dårligere prognose

Mye tyder på at det å ha en stor prolaps i noen tilfeller kan bety bedre prognose. Studier har vist at prolapser noen ganger kan ha bedre tilhelning enn andre lignende tilstander i mellomvirvelskiven. Studier har også vist at store prolapser noen ganger kan leges forholdsvis raskt.

3. «Skiveutglidning» er ikke mulig

«Skiveutglidning» er et vanlig brukt begrep i befolkningen om ryggsmerter. Det er en beskrivelse, eller oppfatning, av hva som har skjedd i ryggen. Det gir imidlertid et svært feil inntrykk og er en uheldig framstilling av hva som faktisk har skjedd, eller hva som faktisk er tilstanden. Et tankevirus. Det er mellomvirvelskiven det refereres til, men den er imidlertid så fast forankret i virvelen over og under at den simpelthen ikke kan gli noe steder. Den sitter dønn fast. Bare en voldsomt traume kan rikke på skiven. Skiven kan ikke bokstavelig gli ut.

4. Kjernemuskulaturen din er ikke for svak, eller slått av

At svak kjernemuskulatur er opphavet til ryggsmerter, eller at kjernemuskulaturen må trenes på en spesiell måte for å bli frisk, er en av de største og mest brukte markedsføringsargumenter i helsebransjen. Og den er tuftet på tilbakeviste hypoteser og forestillinger om hvordan kroppen og ryggen fungerer. Det er svært liten sammenheng mellom styrken i såkalte kjernemuskler og ryggsmerter. Kjernemuskulaturen kan heller ikke bli «slått av». Tvert imot er det ofte mer aktivitet i kjernemuskulaturen hos de med ryggsmerter. Spesiell trening av kjernemuskler har heller ikke mer effekt enn annen type trening, eller normal hverdagsaktivitet for den saks skyld, på ryggsmerter. Noen studier har faktisk vist at folk som får beskjed om å trene kjernemuskulaturen sin, kan få mer frykt for å bevege seg, siden de da sannsynligvis innbiller seg at de ikke er sterk nok til det eller tåler det.

5. Det finnes ingen «beste øvelser» for ryggsmerter

All forskning på behandling av ryggsmerter viser etterhvert et entydig bilde av at det ikke finnes noe beste enkelt behandling, noen beste øvelser eller en beste trening. Det vi imidlertid vet er at det er optimalt å gjenoppta normal hverdagsaktivitet og jobb i den grad du klarer så raskt som mulig, og at generell fysisk aktivitet, eller trening i en eller annen form, har positiv effekt. Tren eller gjør aktiviteter og øvelser som du klarer og liker, det kan være «din beste øvelse».

6. Akupunktur hjelper ikke mot ryggsmerter

Nå nylig kom det en oppdatering av de anerkjente rettningslinjene fra NICE («Nasjonalt Institutt for Klinisk Forskning», England og Wales) for tidlig behandling ved ryggsmerter. Akupunktur anbefales ikke lengre som behandling for ryggsmerter fordi det simpelthen ikke har noen beviselig effekt. Det samme gjelder for behandling som elektroterapi og ultralyd.

7. Massasje og ledd-manipulasjon har begrenset effekt

At massasje og manipulasjon (knekking av ledd) fikser ting i ryggen er en myte. Det har alene svært liten effekt på ryggplager. Det vi vet i dag er at slik type behandling kan gi en kortvarig positiv effekt på smerte og funksjon, men det har sannsynligvis ingen effekt på sikt dersom du ikke samtidig er aktiv og beveger deg. Anbefalingene i dag er at slik behandling bør brukes sammen med andre aktive tiltak i form av trening, øvelser eller endring i aktivitetsnivå.

8. Forskjellig lengde på beina gir ikke ryggsmerte

Nesten alle har forskjellig lengde på beina, i en eller annen grad. Mange har opp mot 0,5 cm forskjell på høyre og venstre. Det er slik vi er skapt. Idéen om at asymmetri i kroppen disponerer for og er årsak til plager er foreldet. Det gjelder forøvrig også din helt spesielle og individuelle kroppsholdning. Dessuten er det vanskelig for en lege, kiropraktor eller en terapeut å finne beinlengdeforskjeller som er mindre enn 1 cm. Det må som regel bildediagnostikk til for å finne beinlengdeforskjell, men det er unødvendig å ta bilde siden det har svært liten sammenheng med ryggsmerter. Forskjellen skal være rimelig stor hvis det skal være potensiale for å utvikle ryggsmerter, og selv forholdsvis store sideforskjeller klarer kroppen som regel helt fint selv å tilpasse seg. Har det derimot oppstått en plutselig beinlengdeforskjell etter et traume eller operasjon, kan det i noen tilfeller være en faktor å ta hensyn til.

9. Det gjør heller ikke «skjevt bekken»

Som du ikke finner to like snøkrystaller, finner du heller ikke to like bekken. Det er altfor stor anatomisk variasjon blant oss i utformingen av bekkenet til at vi klarer å finne en sammenheng mellom formen, eller stillingen, på bekkenet og ryggsmerter. Mange har kanskje hørt av sin lege eller behandler at de har «skjevt bekken», og at det er årsaken til plagene de har. Det er for det første nærmest umulig å finne ut av om bekkenet i seg selv er «skjevt» eller ikke. Det er det altfor stor normal variasjon til og da er det for det andre overveiende sannsynlig at bekkenet er skapt sånn, og skal være sånn. I bekkenet har vi de sterkeste og mest stabile leddene i kroppen og det må helt spesielle omstendigheter og krefter til for at knoklene i bekkenet skal endre stilling. Om bekkenet som helhet ikke er plassert mellom lårbeina og ryggen etter horisontale og vertikale linjer, er også naturlig og skyldes heller ikke at bekkenet i seg selv er skjevt.

10. Hovedgrunnen til at man blir frisk i ryggen er helt naturlig

Den aller største årsaken til at folk blir bra av ryggsmertene sine er naturlig forløp. Negative oppfatninger eller TRO kan forsterke og forlenge plagene, positive kan korte ned tiden med plager. Uansett hva du prøver av behandling er den viktigste faktoren tiden, og dersom du holder deg fysisk aktiv spiller tiden på lag med deg. Behandling kan hjelpe på veien, som kortvarig smertelette, men det aller meste fikser ryggen selv, hvis den får den medisinen som er best – nemlig at den belastes, brukes og beveges. Riktig kunnskap og færre vrangforestillinger kan også bidra til å redusere de negative konsekvensene.


Det finnes selvsagt noen som har ryggsmerter over lang tid og som nærmest aldri blir bra. Noen lever med kroniske smerter uten at vi finner en «kur» som gjør dem friske. Det kan være flere faktorer som spiller inn og det kan være forskjellige ting som ligger bak. Imidlertid viser det seg at også for mange av disse kan det å skaffe seg riktig kunnskap om smerter og ryggplager gi positive konsekvenser. Som høyere aktivitetsnivå, bedre funksjon, mindre smerter og et mer tilfredsstillende sosialt liv – i sum en bedre livskvalitet.