Se rett på Neuralyzeren…

*Skarpt lys-flash*

La oss bli ferdig med det opplagte først. Selvsagt kan man få vondt i nakken av å sitte og se ned på telefonen over lang tid. Akkurat som du kan få vondt et eller annet sted i kroppen, etter hvilken som helst ting du har gjort, nesten uansett hvor lenge du har gjort det. Vi har litt vondt her og der innimellom, det er normalt. Men vi vet også at plager kan komme etter for mye belastning av et slag, og vi vet at å holde spesielle stillinger i, eller trykk på, en kroppsdel over lengre tid kan bringe fram ubehag. Derav klisjéen, og sannheten; vi er skapt for bevegelse. Og for variert bevegelse.

Å se på mobilen eller nettbrettet har for nakken tilforlatelig mye til felles med å lese en bok, bygge lego, sykle, gjøre lekser, tegne, spille sjakk, lage mat, legge kabal, gjøre hjertekirurgi osv i det uendelige. Men har du hørt om kardiolog-nakke? Lego-nakke? Lekse-nakke? Legge-kabal-nakke? Arkeolog-nakke? Lakkere-negler-nakke?

Denne leken kan vi fortsette med på alt som kan gi smerter i hode, skulder, kne og tå. Bruk fantasien.

Mange seriøse og respekterte artikler har blitt skrevet for å avlive myten om mobilnakke som stadig får større momentum. Her er noen eksempler, noen tar også for seg det biomekaniske aspektet:

Denne bloggen er en stemme for det samme.

Og som et lite apropos til utsagn som at å sitte med nakken bøyd kan gi slitasjeskader i nakken pga. diverse krefter som virker: Mye tyder på at det kan være motsatt, for med nakken bøyd fram reduseres belastningen på leddene, mens belastningen øker i bakoverbøy.

Hvorfor finnes navnet «mobilnakke»?

Flere har vært på denne ballen, men hovedæren gis til, og tas av, Dr. Dean L. Fishman, kiropraktor fra USA. Han fant opp «diagnosen» og grunnla «the Text Neck® Institute» i 2009. Han har altså varemerket «Text Neck» som du kan lese om på instituttets hjemmeside: text-neck.com (*KA-POW*). Om seg selv på sin side skrives det at han har ledet an og brutt ny mark som en pionér i identifikasjonen og behandlingen av mobilnakke. Overskriften på pionerens hjemmeside insisterer på å fortelle at: Mobilnakke er en global epidemi. Smart trekk, hvis du vil gjøre butikk. Smarttelefoner og nettbrett er allemannseie nå. Ingenting gir like god butikk innen behandlingsbransjen som å finne opp nye ting. Nye sykdommer, nye forklaringer, nye behandlingsmetoder. Man skaper frykt, en illusjon som gir folk gjenkjennelse og tilbyr en kur og en løsning. Det fenger. Vi hopper alltid på nye trender. Og trenden har nådd Norge for lengst. Flere muskel-og skjelettbehandlere har markedsført seg via de samme mekanismene: spille på pseudo-vitenskapelige premisser som folk generelt ikke har nok kunnskap til å avvise. Og hvem hører ikke på en autorisert helseutøver (og andre helseutøvere) som advarer om at du kan bli skadet, eller enda verre: at ditt barn kan bli ødelagt. Og hinter om at du bør ta med deg barnet innom klinikken hvis det ikke skal gå det riktig ille i livet. Spesielt når det i tillegg står i avisa. «Mobilnakke» er virkelig blitt en epidemi, i ordets rette forstand: en smittsom sykdom som sprer seg raskt mellom mennesker.

Mobilnakke er bare én av mange «oppfinnelser»

Hva har ikke folk fryktet, trodd de har lidd av og fått behandling for? I alternativ-bransjen finnes ingen grenser for hva som finnes opp. Den skolemedisinske muskel- og skjelettbransjen har heller ikke en historie med bare stolte diagnoser, noen lever enda i beste velgående: F.eks. ryggvirvler ute av stilling, dårlig kroppsholdning og andre medfødte eller ervervede feil og mangler som må rettes på, gjerne med hånd. Men la oss ta den bisarre Morgellons sykdom som eksempel på mekanismene i spill. En tilstand der mennesker har en vrangforestilling om at de er infisert av sykdomsgivende «ting» fra insekter, parasitter, hår eller fibre. Morgellon ble «oppfunnet» i 2002 av Mary Leitao (i USA) da hennes sønn utviklet sår under leppen og klagde over «maur i huden», og hun istedet selv ble diagnostisert med Munchausen by proxy. Opprørt over det, selvsagt, og på bakgrunn av egne undersøkelser om dette, lanserte hun en hjemmeside som etterhvert fikk mange følgere. De kjente seg igjen i beskrivelsene og fant ut at dem selv eller barna deres måtte ha Morgellons sykdom. Hun stiftet et fond for forskning på Morgellon. Over 14000 familier har rapportert om Morgellon til fondet. Enkelte seriøse forskere støttet også idéen om at denne sykdommen ikke bare var innbilning. Det fikk også selvfølgelig drahjelp av at noen kjendiser hevdet de hadde sykdommen, bl.a. Joni Michell. Men så kom en seriøs studie som avdekte «sykdommen» for det den var. De fant at deltakerne i studien hadde samme kliniske og epidemiologiske trekk som innbilt infestasjon. Videre fant man blant deltakerne ko-eksisterende tilstander som somatiseringslidelser og stoffbruk. Studien viste også at over 75% hadde fått symptomene ETTER oppfinnelsen av sykdommen. Nettsiden ble lagt ned, fondet avsluttet og sykdommen står i dag tilbake som et internett-meme.

Sosial spredning

Det er viden kjent at internett promoterer spredning av, og støtte til, bisarre sykdommer. Sosiologen Robert Bartholomew har studert Morgellon-fenomenet og uttalt at «World Wide Web has become the incubator for mass delusion and it (Morgellons) seems to be a socially transmitted disease over the Internet.» Følgelig kan man trekke konklusjonen at folk med vrangforestillinger om parasitter og andre psykologiske forstyrrelser blir overbevist om at de har «Morgellon» etter å ha lest fortellinger om det fra andre med lignende symptomer. På internett, i aviser eller andre steder. Bytt ut Morgellon med mobilnakke. Flere ganger de siste årene har helsepersonell, til og med autoriserte, gått ut i media og advart mot mobilnakke og de farlige konsekvensene.

Morgellon Vs mobilnakke. Ikke helt det samme, men du ser bildet.

Det ER en epidemi på nett. Søk på google (text-neck eller mobilnakke) og du finner en total infeksjon. Et eksempel her på noe vettugt som satte lys på sakens galskap da den eskalerte i 2014, etter at en illustrasjon over kreftene som virker på nakken ble sluppet løs: If You Keep Texting, Your Head Will Fall Off

For ordens skyld: dette bildet er satiren over original-illustrasjonen

Forskning, noen eksempler:

  • Ingen sammenheng mellom nakkestilling ved mobilbruk og nakkesmerter blant 18-21-åringer (ref)
  • Ingen sammenheng mellom nakkestilling ved mobilbruk og nakkesmerter blant voksne (18-65 år) (ref)

Som nevnt ovenfor kan potensielt alt som gjøres veldig mye skape ubehag etterhvert. Det er f.eks. funnet at kontorarbeidere har mer nakkesmerter enn andre yrkesgrupper, og at arbeid med mye foroverbøyd nakke er en risikofaktor for å få nakkesmerter. Men det betyr ikke at de er selve kroppsstillingen som er problemet. Det er langt mer sannsynlig at det er mengden og at også hvordan du har det og påvirkes av samfunnet rundt deg har en del å si.

Foreldres tro påvirker barna

Når det herjer hårlus i barnehagen: synes du ikke barnet klager mer over kløe enn normalt? Du legger kanskje merke til at barnet tar seg mer til hodet enn vanlig? Du er helt sikkert mer oppmerksom på det? Kanskje det til og med klør litt mer enn normalt hos deg selv? Innbilt kløe. 2 uker går – ingen hårlus.

Tror du noe vil påvirke barnet ditt, vil du mest sannsynlig innbille deg at det påvirker barnet ditt.

Placebo by proxy /eller nocebo by proxy) er et fenomen der efekten av en behandling er en tolkning fra omgivelsene, som f.eks. familiemedlemmer eller helsepersonell. En tolkning som ikke er den reelle effekten. For barn er det ofte foreldre som både er tolkerne og formidlerne. Foreldres kunnskap, uro, tro og forventninger har innflytelsen på hvordan barnet har det. Et vanlig kognisjonspsykologisk fenomen (pareidoli) der vage og tilfeldige sanseinntrykk, gjerne noe en ser eller hører, kan bli oppfattet som meningsfulle. Tilfeldige detaljer som minner om noe annet, tolkes, misforstås og får ny mening. Ta kolikk for eksempel. Det finnes ingen dokumentert effekt av manuell terapi eller kiropraktikk (den manuelle behandlingen) for behandling av kolikk, men foreldre som har tatt med seg barnet til behandling opplever at barnet blir bedre etter behandlingen. Det som helt naturlig går over av seg selv tillegges behandlingen fordi barnet ble bra ETTER behandlingen. En logisk slutning der man tar en handling og et uavhengig utfall, og antar at det var en kausalitet der. Et annet eksempel er myten om at sukker gjør barn hyperaktive. Studier har vist at hvis man deler barna i to grupper hvor den ene får mat med sukker og den andre mat med kunstig søtningsstoff, er det ingen forskjell på hvor aktive barna blir etterpå. Derimot opplever foreldrene barna som mer aktive hvis de tror at barna har fått sukker. Det er altså en forventningseffekt vi ser, og troen på at sukker skal gjøre barna mer aktive gjør at vi ser dem som mer aktive.

Man kan altså innbille seg til en bekreftelse av hva man tror. Og man kan innbille seg at barna blir bedre av ting som ikke virker, mens de i realiteten blir bra av naturlige årsaker. Da kan man også innbille seg at man får bekreftet sine frykter, at barnet som har hatt nakkeplager har fått «mobilnakke». Enkelte overskrifter og mediasaker nærer under dette. Man kan innbille seg at grunnen til at barna får vondt i nakken er en annen en de faktiske årsakene. En nocebo by proxy.

Forteller du barnet ditt hva du tror, vil barnet sannsynligvis tro det samme. Innflytelsen man som foreldre har på barn er innlysende. Studier har feks vist at matvaner, overvekt/fedme, emosjonell utvikling, aktivitetsnivå, psykososiale utvikling formes under sterk innflytelse av foreldre. Det samme om smerteopplevelse og frykt for smerter.

Er du redd for at noe barnet ditt gjør kan få konsekvenser for barnet senere, vil sannsynligheten for at det skal skje bli større. Barns tro om smerter utvikles ikke isolert og foreldre og familie viser seg å ha en viktig innflytelse på barnets smerteopplevelse og smerterelatert uførhet. Foreldres kroniske smerte, foreldres individuelle oppførsel og kognisjon, samt det overordnede familiemiljø er faktorer som virker inn. Hvis foreldre har katastrofetanker om smerte og er overbeskyttende, overføres dette til barnet og gir større sannsynlighet for framtidig smerte og uførhet. Et eksempel er sammenhengen mellom skolesekker og ryggsmerte. Mange tror at det at barn bærer tunge skolesekker kan føre til ryggsmerter. Imidlertid har ikke studier på dette funnet noen sammenheng, og finner heller ingen forskjell på om skolesekken er tung eller lett blant barna som senere utvikler ryggsmerter eller ikke. På den andre siden, hvis et barn – eller deres foreldre – oppfatter at skolesekken er for tung, er det mer sannsynlig at barnet vil utvikle ryggsmerter. Dette viser hvor sentral innflytelsen til ubegrunnet frykt har i utviklingen av bl.a. ryggsmerter.

Nakke- og ryggsmerter er ganske vanlig hos barn

Akkurat som ryggsmerter er en del av livet, en eller annen periode i en eller annen grad, hos minst 80% av den voksne befolkningen, er det også vanlig hos barn. Studier (også før mobiltelefonens tid) har vist at 40- 60% av skolebarn har opplevd smerter i ryggsøylen, og over 1/3 av skolebarna har opplevd smerter i nakken. Studier har også vist at opptil 1/4 av barn opplever ukentlig hodepine. For smerteplager generelt er det høyere. Andre studier har vist noe lavere prevalens, men poenget er at smerter er normalt. Det er videre anerkjent at fysiske faktorer som type aktivitet og kroppsholdning har lite å si som årsak til dette. Psykologiske, sosiale og emosjonelle faktorer har sterkere sammenheng med smerter i ryggsøylen og hodepine, også hos barn.

Vi bør være varsomme med å lese rare eller tenkte sykdommer inn i barnet, og heller ikke overføre våre egne oppfatninger og mangelfult begrunnede forestillinger til foreldre som igjen overfører det til barnet. Ikke skrem foreldre, eller barn, med udokumentert og ekstrapolert vitenskap. Og til alle foreldre: sier du til barnet at det kan få vondt, vil det sannsynligvis få vondt. Klager du selv over smerter, har barnet større risiko for å selv utvikle smerter.

Angående denne plagen vi heretter bare nevner som «Den-Hvis-Navn-Må-Være-Unevnt» er det sannsynlig at det er en normal smerte. Kanskje er den forårsaket av faktorer som hjemmemiljø, sosialt miljø, psykologiske faktorer, lavt aktivitetsnivå eller foreldres frykt og overbeskyttelse. Kanskje rett og slett for mye mobilbruk. Noen barn trenger behandling og oppfølging, andre kan kanskje bevege seg mer og andre har foreldre som ikke trenger skremselspropaganda i media. Vi bør kanskje heller bekymre oss mer over, og ta på alvor, hva barna faktisk leser på mobilene sine.