Korsryggsplager er så vanlig at det koster samfunnet mer en kreft- og diabetesbehandling til sammen. Vond rygg er fortsatt den enkeltlidelsen i helsevesenet som ”plager flest og koster mest”. Det er blant muskel- og skjelettplagene den hyppigste årsaken til sykefravær og uførhet. I global sammenheng er korsryggsmerter viktigste enkeltårsak til antall år med redusert funksjonsevne og det finner sted rundt 2 millioner ryggrelaterte konsultasjoner i Norge hvert år.

Det er imidlertid mange myter i befolkningen vedrørende ryggplager. Disse mytene er både direkte og indirekte årsak til omfanget av hvordan, og til hvilken grad, ryggplager preger folks liv og kostnadene knyttet til det. Noen av Irlands ledende eksperter*, også internasjonalt anerkjent, ble spurt om å kaste faglig lys på denne vanlige plagen. Dette er en oversettelse av deres 15 punkter som ble først publisert i irske Independent 14.juli 2015. Forskningen på ryggplager og underliggende årsaker til smerte har hatt stor framgang de siste årene, og utfordrer utbredte oppfatninger rundt tilstanden som synes å plage så mange.

 

1 Ryggsmerte er vanlig og normalt

Åtti prosent av befolknigen vil oppleve en episode med ryggsmerter i løpet av livet. Å ha ryggsmerter er som å bli sliten eller trist; vi liker det nødvendigvis ikke, men det skjer nesten alle en eller annen gang. Det som ikke er vanlig derimot, er å ikke bli bra av ryggsmertene.

De fleste akutte ryggsmerter er et resultat av små strekk eller forstuinger og prognosen er meget god. I løpet av de to første ukene etter en akutt smerteepisode vil de fleste oppleve en betydelig forbedring av sine symptomer, og opptil 85% vil være helt bra innen 3 mnd. Bare en veldig liten andel vil utvikle langvarige og funksjonsnedsettende plager.

2 Bilder er sjelden nødvendig

Både helsepersonell og publikum ønsker ofte å få gjort bildediagnostikk “bare for sikkerhets skyld”, i fall det er noe alvorlig som ligger bak smertene. Imidlertid viser all forskning at bilder bare viser noe virkelig viktig hos en bitteliten del (<5%) av mennesker med ryggsmerter.

En rask konsultasjon med f.eks. fastlegen eller en fysioterapeut/manuellterapeut vil vanligvis gi grunnlag for å vurdere om bildediagnostikk er nødvendig, basert på personens symptomer og sykehistorie.

3 Beskrivelsene fra bildefunn burde vært merket med en helseadvarsel

Før tenkte vi at bare vi fikk et godt nok bilde av ryggraden ville det være til stor hjelp for å finne en løsning på ryggplagene. Tvert imot vet vi nå at det i de fleste tilfeller ikke er slik.

Når folk får bildediagnostikk for ryggsmerter viser bildene ofte ting som har dårlig sammenheng med smerte. Faktisk har studier vist at personer UTEN ryggsmerter har ting som bukende skiver (52%), degenerative og uttørkede skiver (90%), prolaps (28%) og synlige leddgikts-forandringer (38%).

Husk at disse menneskene IKKE har smerter. Uheldigvis blir mange med ryggsmerter ofte fortalt at disse funnene indikerer at ryggen deres er skadet. Dette kan føre til økt frykt, stress og unngåelse av normale og ufarlige aktiviteter. Faktum er at mange av funnene som beskrives etter bildediagnostikk er som med skallethet – en indikasjon for at man blir eldre og genetikk som ikke trenger å være smertefullt.

4 Ryggsmerter er ikke forårsaket av at noe er ute av plass

Det finnes ikke bevis på at ryggsmerter skyldes at en knokkel eller et ledd i ryggen er ute av posisjon, eller pga av at bekkenet ditt er skjevt. Hos de aller fleste med ryggsmerter viser ikke bilder noe bevis på at mellomvirvelskivene, virvlene eller leddene er «ute av posisjonen sin».

Blant den lille andelen som har noe forandring i ryggsøylens kurvatur, synes det ikke som at det har sammenheng med smerte.

Selvsagt er det verd å merke seg at mange føler seg bedre etter behandling som feks leddmanipulasjon. Men denne bedringen skyldes en kortvarig reduksjon av smerte, spenning og frykt, IKKE pga at noen av kroppens strukturer er blitt satt på plass.

5 Sengeleie hjelper ikke

I de aller første dagene etter den akutte situasjonen vil det å unngå irriterende/provoserende aktivitet kunne hjelpe til å lette på smertene, akkurat som smerte i en annen del av kroppen, som ved et ankelovertråkk. Imidlertid er det veldig sterke bevis for at å holde seg aktiv og returnere til sin normale daglige aktivitet, inkludert jobb og hobbyer, er viktig for å bli bra.

Lengre sengeleie er i sterk kontrast ikke til hjelp og er assosiert med sterkere smerter, redusert funksjonsnivå, dårligere rehabilitering og lengre sykefravær fra jobb. Faktum er at det synes som at jo lengre en person holder sengen pga av ryggsmerter, jo verre blir smerten.

6 Mer ryggsmerte betyr ikke mer ryggskade

Dette kan kanskje virke rart, men vi vet nå at mer smerte ikke alltid betyr mer skade. To individer kan faktisk ha samme skade men oppleve helt forskjellig grad av smerte. Hvor mye smerte man har kan variere ut ifra en rekke faktorer som inkluderer situasjonen som smerten oppstod, tidligere smerteopplevelser, humøret ditt, engstelser, fysisk form, stressnivå og hvordan man mestrer plagene. For eksempel ser vi at en idrettsutøver eller en soldat ikke nødvendigvis opplever særlig smerter etter en skade før senere når de er i en mindre intens situasjon.

Dessuten har nervesystemet vårt evnen til å regulere hvor mye smerte en person føler til enhver tid. Hvis man har ryggsmerter kan det være at ens nervesystem har blitt overfølsomt og gjør at man opplever smerte, selv om den opprinnelige strekken eller forstuingen er leget.

Dette kan bety at man opplever mer smerte når man beveger seg eller prøver å gjøre noe, selv om man ikke skader ryggen.

Når mennesker med ryggsmerter kan skille mellom “smerten” de føler og bekymringer om en “skade” man kan påføre ryggen, vil det være lettere å delta i behandling.

7 Operasjon er sjelden nødvendig

Bare en veldig liten del av de med ryggsmerter har behov for operasjon. De aller fleste med ryggsmerter kan administrere det på egen hånd, gjennom å holde seg aktiv, skaffe seg bedre forståelse for hva smerten betyr og å identifisere hvilke faktorer som er involvert i smertene sine. Dette vil hjelpe til å kunne fortsette med sine daglige gjøremål, uten å måte ty til operasjon.

Resultatene etter ryggoperasjon er gjennomsnittlig ikke noe bedre på lang sikt enn ikke-kirurgiske tiltak, som f.eks. trening og øvelser.

8 Skolesekker er ikke farlig – bekymringer over skolesekker derimot

Mange tror at det at barn bærer tunge skolesekker kan føre til ryggsmerter. Imidlertid har ikke forskningsstudier på dette funnet noen sammenheng, og finner ingen forskjell på om skolesekken er tung eller lett blant barna som senere utvikler ryggsmerter eller ikke. På den andre siden, hvis et barn – eller deres foreldre – tror at skolesekken er for tung, er det MER sannsynlig at barnet vil utvikle ryggsmerter. Dette viser hvor sentral innflytelsen til ubegrunnet frykt har i utviklingen av ryggsmerter.

Gitt bekymringene rundt inaktivitet og overvekt hos barn, det å bære skolesekken kan faktisk være en enkel og sunn måte for barn å få litt mosjon.

9 Den perfekte sittestilling finnes ikke

Bør vi sitte med rett holdning? I motsetning til hva folk flest tror har ingen spesiell statisk sitte-holdning vist seg å verken forårsake eller redusere ryggsmerte. Forskjellig sittestilling passer for forskjellige mennesker. Noen rapporterer om mer smerter fra å sitte «rett», andre fra å sitte sammensunket. Så mens det å sitte sammensunket blir uglesett, er det ikke noe vitenskapelig bevis som støtter det. Faktisk kan mange tilpasse seg rigide sittestillinger (feks sitte ekstremt oppreist) med lite variasjon.

Evnen til å variere holdningen, i stedet for å opprettholde den samme holdningen, er viktig for mennesker med ryggsmerte, sammen med å lære å bevege seg på en trygg, avslappet og variert måte.

10 Løfting og bøying er trygt

Mennesker med ryggsmerter tror ofte at aktiviteter som løfting, bøying og vridninger er farlig og bør unngås. Imidlertid, og i motsetning til vanlig tro i befolkningen, viser forskningen fram til dags dato ingen konsistent sammenheng mellom noen av disse faktorene og ryggsmerte.

Selvsagt kan en person strekke ryggen hvis man løfter noe på en keitete måte eller løfter noe som er tyngre enn man vanligvis løfter. Videre kan også en person som har ryggsmerte oppleve at slike aktiviteter gir mer ømhet enn vanlig. Dette betyr derimot ikke at aktiviteten er farlig eller burde unngås.

Selv om en løfte- eller bøyeepisode kan gi en person ryggsmerte, er bøying og løfting normale bevegelser og bør praktiseres for å styrke ryggen, på samme måte som å returnere til løping og idrett etter et ankelovertråkk.

11 Å unngå aktiviteter og bevege seg forsiktig hjelper ikke i det lange løp

Det er vanlig, spesielt under de første dagene med ryggsmerte, at dine måter å bevege deg på kan endres betydelig. Akkurat som ved halting etter å ha forstuet foten. Dette normaliseres vanligvis når smerten avtar. Selv om det i starten kan være tøft, er det viktig å gjenoppta betydningsfulle aktiviteter som er smertefulle, eller som man er redd for. Mange vil, etter en episode med ryggsmerter, begynne å bevege seg annerledes pga frykt for smerte eller en tro på at aktiviteten er farlig. Et slikt endret bevegelsesmønster kan være usunt på sikt og faktisk øke stresset på ryggen din.

12 Dårlig søvn påvirker ryggsmerte

Når man har smerter, kan det være vanskelig å få seg en god natts søvn. Men dette kan virke begge veier, siden søvnproblemer kan føre til framtidige ryggsmerter. På samme måte som dårlig søvn kan gjøre oss mer stresset, gi oss hodepine, gjøre oss trøtte eller gi følelse av nedstemthet, kan det også forårsake eller forlenge ryggsmerte. Ergo vil det å forbedre rutinene og vanene rundt søvnen være til hjelp med å redusere smerte.

13 Stress, nedstemthet og bekymring påvirker ryggsmerter

Hvordan vi føler oss kan påvirke i hvor stor grad vi føler smerte. Ryggsmerter kan bli utløst etter endringer i stressnivå og stemningsleie eller av forskjellige nivå av angst.

På samme måte som disse faktorene er knyttet til andre helseplager som sår hals, irritabel tarm og utbrenthet, har de også en veldig stor effekt på ryggsmerte. Derfor vil det å kunne mestre stress, stemningsendringer og angtsnivå gjennom å gjøre ting vi liker, og sørge for nok hvile og avspenning, være virkelig gunstig i hjelpen mot ryggsmerter.

14 Mosjon og trening er bra og trygt

Mange mennesker med smerte er redd for fysisk aktivitet og unngår det da de tror det forverrer plagene. Dette er derimot ikke riktig. Vi vet nå at regelmessig fysisk aktivitet hjelper til å holde deg og kroppen din sprek og sunn, og til og med reduserer smerter og ubehag. Det reduserer muskelspenninger, gir bedre humør og styrker immunforsvaret, når man gradvis kommer i gang. Alle typer fysisk aktivitet er bra. Det er ingen store forskjeller i effekten av dem – så velg en du liker, har råd til og som er lett tilgjengelig.

Å gå, bruke trappene, sykle, løpe og tøye ut er alle til god hjelp til å få musklene i kroppen din til å slappe av.

Når du har smerter kan det å starte med øvelser eller trening være tøft. Muskler som har vært brukt mindre enn normalt føler mer smerte en normalt aktive og friske muskler. Derfor betyr det ikke at det er farlig, eller har skjedd skade på kroppen, hvis du føler sårhet etter fysisk aktivitet

15 Vedvarende ryggsmerte KAN bli bedre

Siden ryggsmerter er assosiert med mange faktorer som varierer mellom forskjellige individer, kan behandling som adresserer de relevante faktorene for hver enkelt individ være effektiv. Å ikke oppnå bedring av smertene etter flere forskjellige behandlinger er veldig frustrerende og kan gjøre at man mister motet.

Imidlertid er dette vanlig ettersom de fleste behandlinger adresserer kun én faktor. For eksempel hvis noen går til massasje for sine såre muskler, men ikke adresserer sine nivå av søvn, fysisk form eller stress.

Ved å identifisere de forskjellige faktorene som påvirker ryggsmerte hos hver enkelt og forsøke å adressere dem, kan smerten bli betydelig redusert og man kan leve et lykkeligere og sunnere liv.


Ryggplager er for de aller fleste en naturlig del av livet, enten den er kortvarig eller langvarig, intens eller moderat, oppleves én eller flere ganger. Noen har behov for hjelp og god veiledning, mens andre (de fleste) har ypperlige muligheter til å administrere episodene selv. For langvarige smerter spiller ofte flere faktorer inn og det å få bedre kunnskap og forståelse for ryggplager og smerter som fenomen kan betrygge og øke både troen og evnen til egenmestring.


* Mary O’Keeffe (University of Limerick), Dr Kieran O’Sullivan (University of Limerick), Dr Derek Griffin (Tralee Physiotherapy Clinic)