Helse- og omsorgskomiteens forslag av 15.februar om å gi autorisasjon til manuellterapeuter, med votering i Stortinget bare to uker senere, slo ned som en bombe i fysioterapien. En sak som ikke engang skal kunne eksistere. Den bryter med Helsepersonellovens system og er en helsefaglig og -politisk enigma, men likevel en besettelse for Arbeiderpartiet (Ap).

Jurist og ekspert på helsepersonelloven, Anne Kjersti Befring, kaller forslaget for en inkurie i sin juridiske vurdering. Hun mener det vil innebære systemendringer som fraviker lovens vilkår, og at saksprosessen bryter med demokratiske prinsipper. Jamfør Stortingets utredningsinstruks har de ansvarlige for saken unnlatt å utrede alle relevante og vesentlige konsekvenser, samt trekke inn berørte instanser og offentligheten i beslutningsprosessen før beslutning fattes, i denne runden.

Sprengladningen blåste ikke bare utredningsinstruksen og lovens vilkår for å oppnå autorisasjon til side, den tok alle konsekvenser, all tidligere utredning og all tidligere motstand fra berørte instanser og offentligheten med i trykkbølgen.

Alt for en liten utbrytergruppe

En gruppe av manuellterapeutene i Norge brøt i 2006 med sin hovedorganisasjon, Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), for å kunne jobbe i egen forening for en tilleggsautorisasjon – på toppen av autorisasjon som fysioterapeuter. Med LO sin lovnad om autorisasjon i ryggen siden 2011, og med Ap-representanter bak hvert eneste forslag om dobbel autorisasjon i samme periode, har de nå klart det tilsynelatende umulige. At utbryterforeningen bare organiserer rundt halvparten av manuellterapeutene, og dermed bare 3 prosent av fysioterapeutene i Norge, er verd å merke seg.

Manuellterapeut er for ordens skyld et navn på fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi.

Godkjenningssystemet

I det norske godkjenningssystemet kan det gis autorisasjon etter Helsepersonellovens kriterier og på grunnlag av grunnutdanning. En videreutdanning eller spesialisering innen en profesjon kan gis spesialistgodkjenning, samme ordning som legene, tannlegene og psykologene har hatt og nå også sykepleierne får. Det skal ikke være en ekstra autorisasjon som helsepersonell på en videreutdanning/spesialisering.

At helsepersonell kan ha flere autorisasjoner finnes det imidlertid mange eksempler på, men dette gjelder personer som har valgt å ta to forskjellige utdanninger (for eksempel fysioterapeut og lege eller sykepleier og psykolog). Det er noe helt annet enn en autorisasjon – oppå en eksisterende autorisasjon – innen samme profesjon. Manuellterapeuter, som har videreutdanning i fysioterapi, oppfyller dermed ikke vilkårene i helsepersonelloven for å oppnå en tilleggsautorisasjon.

Befring skriver i sin juridiske vurdering at dette vedtaket vil få vidtrekkende konsekvenser for andre grupper og lovens system.

Lovens kriterier for autorisasjon står i helsepersonelloven § 48 andre ledd og er:

  • hensynet til pasientsikkerhet
  • innhold og formålet med utdanningen
  • i hvilken utstrekning yrket utøves selvstendig og
  • hensynet til harmonisering med andre land.

Befring: Ingen av disse vilkårene er oppfylt for manuellterapeuter da de har autorisasjon som fysioterapeuter som følge av samtlige vilkår. Helsepersonellovens systemer er at ingen grupper skal ha dobbelt autorisasjon, noe som fører til uklarheter om autorisasjonssystemet. Dobbeltautorisasjon vil bryte med systemet nasjonalt og internasjonalt.

Videreutdanningen i manuellterapi omfattes derimot av ordninger for spesialistgodkjenning i helsepersonelloven § 51 – i likhet med i andre land.

Saken har mange paradoks

Et paradoks er at forslaget om autorisasjon av manuellterapeuter ble hektet på en annen pågående autorisasjonssak i siste fase, nemlig Innst. 170 L (2021-2022) Endringer i helsepersonelloven (autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere). Manuellterapeuter var verken del av innstillingen eller den påfølgende høringen i 2021, men dukket helt plutselig opp i et flertallsforslag etter behandling i Helse- og omsorgskomiteen 15.februar i år. Til tross for at samtlige tidligere utredninger (minst 4 av Helsedirektoratet) av saken har konkludert med at autorisasjon av manuellterapeuter ikke er en riktig godkjenningsordning, og at det heller bør vurderes spesialistgodkjenning.

Forslag om autorisasjon av manuellterapeuter var for øvrig omtrent det siste den forrige Ap-regjeringen rakk å gjøre før regjeringsskiftet i 2013. Den etterfølgende og brede høringen av dette forslaget var så overveldende imot at Statsråden (Høie) avviste saken i 2014. Også da ble det anbefalte å vurdere spesialistgodkjenning i stedet. Senere – samme år – leverte Ap-representanter likevel et dok8-forslag om dobbel autorisasjon av manuellterapeuter. Dette ble nedstemt i Stortinget i mars 2015.

Ap’s autorisasjonsforslag ble senere betegnet som en stygg sak av daværende leder i Unio, Anders Folkestad, fordi man ville «premiere en utbrytergruppe». Tidligere leder for Akademikerne, Knut Aarbakke, trakk i 2017 på DAX18 fram nettopp autorisasjonssaken av manuellterapeuter som eksempel på hvordan koblingen mellom LO og Ap kan være uheldig.

Halvsannheter og manglende argumenter

Etter 8 år i opposisjon feies all historikk, helsepersonellovens system og politisk utredningskutyme under teppet. Saken er allerede godt belyst og grundig utredet, sier de. At den gode belysningen og de grundige utredningene faktisk hadde konklusjoner – som alle har gått imot saken – utelates fra narrativet. Heller ikke leksen fra Stortingets talerstol i 2015 fra daværende leder i Helse- og omsorgskomitéen, Kari Kjønaas Kjos (FrP), ble lært. Hun sa blant annet at vurdert mot vilkårene som ligger i lovverket for vurdering av autorisasjon er denne saken milevis unna.

Bevis for forståelse av tidligere belysning og utredning ble følgelig heller ikke demonstrert gjennom verken Truls Vasvik (Ap) eller Marian Hussein (Sv) sin argumentasjon for denne saken på Stortinget 3.mars. Vasvik brukte en persons valg om å ta to utdanninger som et legitimt argument for at da kan man også gi dobbelautorisasjon på en videreutdanning og Hussein sammenlignet manuellterapeutenes autorisasjonskamp med barnevernspedagogenes, som om ikke fysioterapeuter allerede var autorisert helsepersonell.

Heving av lista (argumentasjonsfeil)

Når så argumentet om pasientsikkerhet skyves fram for dobbelautorisasjon er det keiserens nye klær. Pasientsikkerheten er sikret gjennom én autorisasjon og Helsepersonelloven, og dermed for manuellterapeuter gjennom autorisasjon som fysioterapeut. Når ikke engang nevrokirurger og kardiologer, som henholdsvis åpner og skjærer i hjerner og hjerter, ikke trenger annen autorisasjon enn den de har som lege, hvorfor skulle fysioterapeuter med videreutdanning trenge det? Helsedirektoratet og andre eksperter på Helsepersonelloven har stadfestet at pasientsikkerheten er ivaretatt av autorisasjon som fysioterapeut. Dobbelautorisasjon endrer ikke på ansvarsforhold jfr. Helsepersonelloven.

Fordi vi kan bestemme det

Når Statsråden ble utspurt om saken ga hun ingen saklige argumenter men presiserte at Stortinget er suverent til å gjøre sine vedtak og det gjør Stortinget her i dag. Kjerkol fortsatt med å si at man kan si mye om en sånn framgangsmåte og at hun kunne i hvert fall forsikre om at hun som statsråd ikke kommer til å gjøre det til en vane å be Stortinget være autorisasjonskontor. Javel, fru statsråd? I sakens innstilling ligger det også at regjeringen skal igangsette en helhetlig gjennomgang av godkjenningsordningen. De skulle bare få vedtatt denne saken først, altså.

Profesjonsvern, ikke profesjonskamp

Flere stortingspolitikere oppfattet dette tilsynelatende som en «profesjonskamp», der motstanden mot forslaget ikke «unner» manuellterapeutene autorisasjon. I så fall avsløres en skremmende mangel på forståelse, eventuelt på respekt, for en stor og viktig helseprofesjon i landet. Manuellterapien er et tradisjonelt fagfelt innen fysioterapien i hele verden og har i Norge blitt grunnlagt, bygget og utviklet gjennom Norsk Fysioterapeutforbund. Når så en liten utbrytergruppe vil splitte profesjonen for egen vinning, er dette for hovedorganisasjonen – med sine manuellterapeuter – en sak om profesjonsvern. Å betegne eller oppfatte saken som en profesjonskamp er en ansvarsfraskrivelse, for i realiteten er dette et profesjonssvik. De kollaterale skadene er oppsplitting av en 100 år gammel helseprofesjon og ikke bare undergraving av systemet som regulerer godkjenning av helsepersonell i Norge, men også innen fysioterapien på verdensbasis. Verdensorganisasjonen for fysioterapeuter uttalte nylig at dette forslaget er et angrep på integriteten og samholdet i fysioterapiprofesjonen i Norge, og søker å skape en ny profesjon, atskilt fra fysioterapien. Dette er i strid med internasjonal politikk og praksis og bør avvises.

Flere vikarierende argument

Et annet argument har vært at det vil klargjøre manuellterapeuters mer selvstendige yrkesrolle overfor pasienter og helsepersonell. Høres fint ut på face value, men autorisasjon er verken for klargjøring av roller eller for markedsføring. At for eksempel osteopater og naprapater får autorisasjon, til og med i saken som manuellterapeuter ble lagt til, har ingenting med yrkesrolle å gjøre. Dessuten er manuellterapeuters tilleggskompetanse definert i forskrifter (her, her, her og her). Helsedirektoratet har tidligere vært tydelig på at pasientenes / brukernes behov ikke er knyttet til selve autorisasjonsordningen, men mer til reguleringer og faglige standarder som bidrar til tilgjengelighet, rettferdig fordeling, pasientsikkerhet og god faglig kunnskapsbasert praksis. Dessuten var både pasienter og helsepersonell imot denne saken under høringen i 2014, og både legeforeningen og sykepleierforbundet har uttrykt sin motstand også til det nye forslaget.

Makt uten mening

Stortinget har ikke fulgt forventet utredningsinstruks med konsekvensutredning og høring av berørte instanser og offentligheten. Heller ikke informasjons- og meningspepringen fra berørte instanser i den drøye to uker lange tidslommen mellom forslag og votering har møtt annet enn døve ører hos stortingspolitikerne (bortsett fra Rødt, som snudde i saken). Denne saken går imot alle tidligere utredninger og instanser med meningsbetydning.

En helseprofesjon er tråkket på av Stortinget. Visste de egentlig hva de gjorde? Hundrevis av manuellterapeuter tvinges å søke autorisasjon til en ny profesjon på akkord med sine verdier og profesjonstilhørighet. Norsk Fysioterapeutforbund ønsker spesialistgodkjenning for videreutdanninger/spesialiseringer, deriblandt for manuellterapeuter, noe også samtlige tidligere utredninger har anbefalt. Hvorfor ser ikke Ap til spesialistgodkjenningssystemet? Det ville være vinn-vinn for alle. I stedet belønnes en liten utbrytergruppe – med en tilleggsautorisasjon – på den arven de har røvet med seg og den splittelsen de har begjært. Et vedtak som ikke gir noen som helst mening. Det skal ikke være, og har aldri før blitt gitt, tilleggsautorisasjon for en videreutdanning i Norge.