«En idé er som et virus. Motstandsdyktig. Svært smittsomt. Og selv det minste frø av en idé kan vokse. Det kan vokse til å definere eller ødelegge deg.»
Personlige komplekser; plagsomme og gjennomgripende tanker. Dyptsittende mønstre av følelser, minner, oppfatninger. I form av for eksempel skam: smertefulle sosiale følelser som kan bli sett på som et resultat av sammenligningen mellom sin egen persons handlinger og sin egen persons standard. Eller fra sammenligningen mellom sin egen persons tilstand med den ideelle sosiale kontekstens standard. Personlig negativ selvoppfatning som noen i den sosiale konteksten sådde frøet til.
Har du et?
En plagsom og gjennomgripende tanke? Vedrørende utseendet ditt, kroppen din eller evnene dine? Du har antagelig minst én, i en eller annen grad.
Tenk etter, de er lette å hente fram. Tenk på det, om det er stort eller lite, plagsomt eller håndterlig.
Vet du, eller husker du, dets opprinnelse? Idéer kan oppstå og endres på uendelig mange måter. Også fra ord.
Angående komplekset ditt, var det noe som noen sa om deg, eller til deg? I barndommen, i ungdomsårene eller i voksen alder? En ondskapsfull eller uomtenksom kommentar som du aldri glemmer. Noe som såret, tok en bit av selvtilliten eller selvfølelsen, eller manifesterte en usikkerhet eller en angst, gjorde deg flau eller ukomfortabel.
En idé som fortsatt dveler under overflaten for å stikke deg i hjertet og får deg til å føle deg utilstrekkelig, trist eller nervøs?
Det kunne for eksempel være relatert til en sosial kontekst, eller før du entrer en. Kanskje var det noe om ditt utseende, kropp, vekt, evner eller intelligens. Noe om din måte å bevege deg på eller om hvordan du håndterte noe på en spesiell måte. Et ord eller en kommentar du alltid vil bære med deg i bevisstheten, med daglige hint som påminner deg.
Kanskje er det en beskjed om at du er svak og skjør, eller at du har smale øyne, store ører, for lange ben, forskjellige ben, stor mage eller flat rumpe, utstikkende ledd, skjev ryggrad eller rett og slett at du ikke er god nok for noe?
Kan du huske en slik ting? Kjenne den på kroppen?
Noe som noen sa.
Kanskje var det noen nær deg, noe din mor, far eller bror sa eller pleide å si, kanskje spøkefullt eller en slengkommentar om dine særtrekk, eller en venn, en kollega, en lærer eller en trener? Kanskje til og med en fremmed du møtte én gang?
En slik ting som gir ekko i tankene dine hver gang du står ovenfor en viss situasjon, ser deg selv i speilet, går på stranden, snakker på et møte eller går på fest.
Du har helt sikkert minst ett kompleks, en imperfeksjon, en slags defekt i et sosialt ervervet og hyperårvåkent øye eller mot forventningene i din sosiale sfære. Alle har NOE.
Hold på følelsen av den tanken.
Kanskje hørte du det fra et helsepersonell, at det var legen eller terapeuten som sådde det frøet. Ville ikke det vært litt av et paradoks? Forresten, tenk om det faktisk VAR fra legen eller terapeuten!
En negativ og skadelig idé eller følelse tatovert inn i hjernen din, med opprinnelse fra munnen til den samme personen som skulle hjelpe deg. Det kunne vært med gode intensjoner, kanskje hen ikke kjente deg likevel, kanskje det ikke avvek fra hens forståelseramme eller kunnskapsbase, kanskje det var ignoranse?
Tankeviruset som dveler, på grunn av noe en forsørger av helsetjenester en gang sa, og plantet det smittsomme frøet for et kroppskompleks eller et mindreverdighetskompleks.
Eller et muskel- og skjelettkompleks? Et kompleks for en hverdagslig eller normal bevegelse. Noe som frarøvet deg troen på å mestre og din indre kontroll. Tok vekk en aktivitet du var glad i
Nå, kan du tenke på noe DU som helsepersonell kan ha sagt?
Om noen, eller til noen, en pasient eller bruker, som potensielt hjemsøker dem foran speilet eller på treningsstudioet, når de har smerter eller når de tror en normal kroppsdel er «ødelagt» eller vanskapt.
Har du merket noen som for svak, usymmetrisk, unormal eller skjev, eller avskiltet deres kroppsholdning, bevegelsesglede og foretrukne rekreasjonsaktiviteter?
Har du tatovert noens sinn med troen om at kroppen eller spesifikke kroppsdeler er konstruert etter feil oppskrift («idealkroppen») og derfor ikke vil holde under dagliglivets meningsfulle aktiviteter eller stå til aksept utenfor døra?
Ikke vær opprinnelsen. Ord kan skade.