«En idé er som et virus. Motstandsdyktig. Svært smittsomt. Og selv det minste frø av en idé kan vokse. Det kan vokse til å definere eller ødelegge deg.»

Personlige komplekser; plagsomme og gjennomgripende tanker. Dype mønstre av følelser, minner, oppfatninger og ønsker. I form av skam: smertefulle sosiale følelser som kan bli sett på som et resultat av sammenligningen mellom sin egen persons handlinger og sin egen persons standard. Eller fra sammenligningen mellom sin egen persons tilstand med den ideelle sosiale kontekstens standard.

Har du et? En plagsom og gjennomgripende tanke? Vedrørende utseendet ditt, kroppen din eller evnene dine? Du har antagelig minst en, i en eller annen grad. Tenk etter, de er lett å mane fram. Tenk på et, stort eller lite, plagsomt eller håndterlig. Vet du eller husker du dets opprinnelsen? Idéer kan oppstå og endres på uendelig mange måter. Også fra ord.

Angående komplekset ditt, var det noe som noen sa om deg, eller til deg? I barndommen, i ungdomsårene eller i voksen alder? En ondskapsfull eller uomtenksom kommentar. Som du aldri glemmer. Noe som såret, tok en bit av selvtilliten eller selvfølelsen din, eller manifesterte en frykt eller en angst, gjorde deg flau eller usikker. En idé som fortsatt dveler under overflaten for å stikke deg i hjertet og får deg til å føle deg utilstrekkelig, trist eller nervøs?

Det kunne for eksempel være relatert til en sosial kontekst, eller før du entrer en. Kanskje var det noe om ditt utseende, kropp, vekt, talent, intelligens eller fysiske evner. Noe om din måte å bevege deg på eller om hvordan du håndterte noe på en dårlig måte. Et ord eller en kommentar du alltid vil bære med deg i bevisstheten, med daglige hint som påminner deg. Kanskje er det en tro om at du er svak og skjør, eller at du har smale øyne, store ører, for lange ben, forskjellige ben, utstikkende ledd, skjev ryggrad eller rett og slett at du ikke er god nok for noe.

Kan du huske en slik ting? Kjenne den på kroppen. Noe som noen sa. Kanskje var det noen nær deg, noe din mor, far eller bror sa eller pleide å si, eller en venn, en kollega, en lærer eller en trener. Kanskje til og med en fremmed du møtte én gang. En slik ting som gir ekko i tankene dine hver gang du står ovenfor en viss situasjon, ser deg selv i speilet, går på stranden, snakker på et møte eller går på fest.

Du har helt sikkert minst ett kompleks, en imperfeksjon, en slags defekt i et narsissistisk øye eller mot forventningene blant din sosiale sfære. Alle har NOE.

Hold på følelsen av den tanken. Kanskje hørte du det fra et helsepersonell, at det var legen eller terapeuten som sådde det frøet. Ville ikke det vært litt av et paradoks? Forresten, tenk om det faktisk VAR fra legen eller terapeuten! En negativ og skadelig idé eller følelse tatovert inn i hjernen din, med opprinnelse fra munnen til den samme personen som skulle hjelpe deg. Det kunne vært med gode intensjoner, kanskje han ikke kjente deg likevel, kanskje det ikke avvek fra hans forståelseramme eller kunnskapsbase, kanskje det var ignoranse. Tankeviruset som dveler, på grunn av noe en forsørger av helsetjenester en gang sa, og plantet det smittsomme frøet for et kroppskompleks eller et mindreverdighetskompleks. Eller et muskel- og skjelettkompleks. Et kompleks for en hverdagslig eller normal bevegelse. Noe som frarøvet deg troen på å mestre og din indre kontroll.

Nå, kan du tenke på noe DU som helsepersonell kan ha sagt? Om noen, eller til noen, en pasient eller bruker, som potensielt hjemsøker dem foran speilet eller på treningsstudioet, når de har smerter eller når de tror en normal kroppsdel er ødelagt. Har du merket noen som for svak, usymmetrisk, unormal eller skjev, eller avskiltet deres kroppsholdning, bevegelsesglede og foretrukne rekreasjonsaktiviteter? Har du tatovert noens sinn med troen om at spesielle kroppsdeler er konstruert etter feil oppskrift og vil derfor ikke holde under dagliglivets aktiviteter? Forteller du også om fe’er som kommer til unnsetning hvis de kaller?


Ben Cormack skrev for ikke lenge siden: Smertevitenskapen sier oss kanskje ikke HVA vi skal si, men den kan hjelpe oss å forstå hva vi IKKE bør si.  Jeg synes det utgjør et godt totem for nå:

«En elegant løsning for å holde oversikt over virkeligheten».

Og som Darlow et al. (2013) konkluderte: Helsepersonell har en betydelig og varig innflytelse på holdninger og tro hos folk (med ryggsmerter). Det er viktig at denne muligheten brukes til å påvirke holdninger og tro på en positiv måte.


Bilde & sitat i kursiv fra filmen Inception