Det er en rekke aspekt som er positive ved å kunne lede ved eksempel under trening, veiledning og instruksjon av pasienter. Det er til og med hensiktsmessig i mange tilfeller. Men; les overskriften én gang til med ekstra trykk på «må».

Fysioterapeuter ikke kunne lede ved eksempel for å være troverdige eller skikket som terapeut.

Imidlertid har jeg merket meg utsagn om at fysioterapeuter lede ved eksempel. Som om at man ikke er skikket dersom man som fysioterapeut selv ikke kan demonstrere en øvelse ovenfor pasienten. Som om at man ikke er egnet til å instruere og veilede pasienter hvis man ikke ser ut som en fitnessutøver, eller har en BMI over 25. Som om at du må kjøre intervaller 3 ganger i uka for å kunne hjelpe en hjertepasient. Som om at du må kunne balansere på slak line for å kunne hjelpe en med rehabilitering etter korsbåndskade.

Kommunikasjon foregår ikke bare gjennom demonstrasjon av egen kroppsbeherskelse. Kunnskap overføres ikke bare gjennom å vise med egen kropp hva pasienten skal gjøre. Faglig troverdighet ikke presenteres via et høyt fysisk fitness-nivå. Faglig autoritet bygges ikke av hvor mange øvelser du kan vise at du behersker.

Du trenger ikke klare 10 enhånds push-ups naar det i Sandhed skal lykkes en at føre et Menneske hen til et bestemt Sted. Å kunne vise 10 forskjellige måter å gjøre knebøy på er ikke Hemmeligheden i al Hjælpekunst.

Når sluttet fysioterapeuter å kunne være vanlige mennesker? Og når ble fysioterapien forbeholdt glansbilder av kroppslig fysikk og helse? Svar: det har ikke sluttet og det har ikke blitt.

For:

Mennesker med skader, sykdom eller lyte; skal ikke de kunne bli fysioterapeuter? Mennesker med funksjonshemming eller overvekt; skal ikke de kunne bli fysioterapeuter?

Skal vi nekte jenta med revmatisk sykdom å bli fysioterapeut fordi hun ikke kan demonstrere en pistol squat? Skal vi nekte den funksjonshemmede mannen å bli fysioterapeut fordi han ikke kan hoppe rundt i treningssalen? Skal vi nekte den overvektige å bli fysioterapeut fordi en eller annen ikke synes det egner seg når en gir råd om fysisk aktivitet og livsstil?