Enkelte fysioterapeuter i media må koble seg på virkeligheten

Det er flott at fysioterapeuter uttaler seg i media om tema innen fysioterapiens kompetanseområder. Det er bra for profesjonen å være synlig og tydelig. Det er også god fysioterapi når vi gir helserelaterte kunnskapsressurser til samfunn og befolkning. Vi bør være ekspertisen journalister oppsøker når det gjelder tema innen kropp, bevegelse og fysisk aktivitet, samt om rehabilitering, forebyggende helseadferd og helsefremming.

Det er modig å uttale seg i media, og utover det å stå fram med hele sin person er det flere utfordringer. Ting skal presenteres med få ord, korte klipp og en overskrift som lokker. Å snakke om tema som egentlig omhandler mange aspekt (de fleste tema), er sammensatt av mange betydningsfulle faktorer (det er det alltid), og samtidig få fram alle viktige nyanser, på et nivå som skal være forståelig og nyttig for de fleste, er vanskelig og nærmest umulig å få til optimalt. Ihvertfall etter at leser- og klikkvennligheten har fått noen ekstra filter i redaksjonen.

En ting er at man bør kreve kontroll, korrektur og meningskalibrering på alle uttalelser, sitat og opptak som kan brukes. Da har man i det minste sikret budskapets nøyaktighet så godt som mulig og kan ha ryggen dekket når sakens vinkling kanskje kommer litt skjevt ut.

Men enten du uttaler deg i VG eller Dagbladet, på NRK eller God Morgen Norge, må det være et minstekrav at du på forhånd kobler deg på virkeligheten. Og tar på alvor ansvaret for det du skal formidle. I enkelte tilfeller må kanskje egen markedsføring måles opp mot større hensyn? «All PR» er definitivt ikke alltid «god PR».

Du bør ikke bli overrasket om det du har sagt er oppfatninger, teorier og praksis som er kontroversiell eller ikke harmonerer med kunnskapsutviklingen de siste årene. Det bør du virkelig ikke (les Helsepersonelloven Kap 2, §4), og spesielt ikke hvis du uttaler deg i media.

Hvis du har fått med deg tematikkens kontroverser rundt gamle oppfatninger målt opp mot de siste 10-årenes kunnskapsutvikling, men likevel uttaler deg forsvarende og med autoritet for et gammelt kunnskapssyn, gjør du ikke bare profesjonen en bjørnetjeneste – du hemmer oppgraderingen av befolkningens helserelaterte kompetanse og sykdomsoppfatning. Da bør du holde deg for god til å stille opp i regional eller nasjonal media for å snakke store deler av profesjonen og anerkjent kunnskap i mot.

Hvis du derimot IKKE har fått med deg at dine oppfatninger er høyst kontroversielle og bryter med kunnskapsbaserte og helsepedagodiske prinsipper, så er du kanskje ikke egnet til å uttale deg i media. Da er du frakoblet virkeligheten. Og uvitende til konsekvensene av hva du sier.

Fysioterapien har mange dyktige og kunnskapsrike formidlere i media, og vi har en sterk og langvarig trend for oppdatert helseinformasjon, men jeg frykter at ringvirkningene av uttalelser fra de få som er frakoblet virkeligheten overdøver resten. Eksemplene på det siste er flere, og nylige.

Oftest gjelder dette (og som inspirerte denne bloggen) oppfatninger som hører hjemme i den gamle sykdomsoppfatningen om at nærmest alt som er galt, eller kan bli galt, skyldes kroppens iboende og sviktende strukturer, uheldig kroppsholdning eller avvik fra en «ideell» mekanikk. Eller et fordums praksismønster og overdreven framsnakk av kontroversielle behandlinger. Fordi de forsterker og viderefører sterke kulturelle oppfatninger som i dag setter opp barrierer for helsekompetanse og positiv helseadferd.

Noen minstekrav til faglighet, saklighet og nøkternhet (#Helsepersonelloven), samt å koble seg på kunnskapstrenden i ny og ne, kan da ikke være for mye å forlange?