Hva man tenker og tror om ryggsmertene kan faktisk ha betydning for hvordan man mestrer plagene. Ens egen opplevelse av smertene kan påvirke funksjonsnivå og prognose. Usunne og negative tanker om ryggsmertene er ikke til hjelp. Særlig redsel for at ryggen er skadet eller svak, eller at man tror det er noe «galt» med ryggen. I de fleste tilfeller av ryggsmerter er den ikke det, men slik redsel kan føre til at man beskytter den unødvendig i form av redsel for aktiviteter og bevegelser eller unngåelse av å bruke ryggen på en naturlig måte. Følgelig fører det for noen til mindre sosial deltagelse, lengre fravær fra jobb eller frafall fra aktivitetene man liker.

Dessverre lever fortsatt hjelpsomme og uriktige oppfatninger i beste velgående i alle deler av samfunnet. Det er ikke lett å vite hva som er sant når slike oppfatninger deles i media og deler av helsevesenet, eller blandt familie, venner og kolleger. Det er heller ikke lett når slike oppfatninger fortsatt har sterk forankring i samfunnet og nærmest er iboende i oss.

Jeg har tidligere skrevet om myter og hva folk tror i 15 ting du ikke visste om ryggsmerte.

Her er 10 til:

1.»Prolapser» varer ikke evig

Mange prolapser går tilbake eller forsvinner. Noen så tidlig som 3 mnd, mens andre kan være uforandret i flere år. Det betyr imidlertid ikke at prolapsene er symptomgivende. Flere studier har vist at de som blir operert for prolaps har samme grad av smerter, funksjonsnivå og livskvalitet etter 1-2 år, som de som ikke blir operert. Vi vet også at de aller fleste av oss vil ha prolapser i ryggsøylen i løpet av livet som vi verken vet om eller vil kjenne noe til. Det er sannsynligvis bare en naturlig del av de fleste ryggsøylers livssyklus.

2. Stor prolaps betyr ikke nødvendigvis dårligere prognose

Mye tyder på at det å ha en stor prolaps i noen tilfeller kan bety bedre prognose. Store prolapser som er løsrevet fra mellomvirvelskiven synes å ha bedre og raskere tilhelning enn andre og mindre prolapser. 

3. «Skiveutglidning» er ikke mulig

«Skiveutglidning» er et vanlig brukt begrep i befolkningen om akutte ryggsmerter. Det er en særdeles fargefull beskrivelse av hva som har skjedd i ryggen. Imidlertid gir det et svært feil inntrykk og er en uheldig framstilling av hva som faktisk har skjedd. Mellomvirvelskiven, som det refereres til, er imidlertid så fast forankret i virvelen over og under at den simpelthen ikke kan gli noe steder. Den sitter dønn fast og glir ikke ut.

4. Kjernemuskulaturen din er ikke for svak, eller slått av

At svak kjernemuskulatur er opphavet til ryggsmerter, eller at kjernemuskulaturen må trenes på en spesiell måte for å bli frisk, er en av de største og mest brukte markedsføringsargumenter i helsebransjen. Og det er tuftet på tilbakeviste hypoteser og forestillinger om hvordan kroppen og ryggen fungerer. Det er svært liten sammenheng mellom styrken i såkalte kjernemuskler og ryggsmerter. Kjernemuskulaturen kan heller ikke bli «slått av». Tvert imot er det ofte mer aktivitet i kjernemuskulaturen hos de med ryggsmerter. Spesiell trening av kjernemuskler har heller ikke mer effekt enn annen type trening, eller normal hverdagsaktivitet for den saks skyld, på ryggsmerter. Noen studier har faktisk vist at folk som får beskjed om å trene kjernemuskulaturen sin, kan få mer frykt for å bevege seg, siden de da sannsynligvis innbiller seg at de ikke er sterk nok til det eller tåler det.

5. Det finnes ingen «beste øvelser» for ryggsmerter

All forskning på behandling av ryggsmerter viser etterhvert et entydig bilde av at det ikke finnes noe beste enkelt behandling, noen beste øvelser eller en beste trening. Det vi imidlertid vet er at det er fornuftig å gjenoppta normal hverdagsaktivitet og jobb i den grad du klarer så raskt som mulig, og at generell fysisk aktivitet, eller trening i en eller annen form, kan ha positiv effekt for funksjonsnivået. Tren eller gjør aktiviteter og øvelser som du klarer og liker. Det kan være «din beste øvelse».

6. Akupunktur hjelper ikke mot ryggsmerter

Nå nylig kom det en oppdatering av de anerkjente rettningslinjene fra NICE («Nasjonalt Institutt for Klinisk Forskning», England og Wales) for tidlig behandling ved ryggsmerter. Akupunktur anbefales ikke lengre som behandling for ryggsmerter fordi det simpelthen ikke har noen beviselig effekt. Det samme gjelder for behandling som elektroterapi og ultralyd.

7. Massasje og ledd-manipulasjon har begrenset effekt

At massasje og manipulasjon (knekking av ledd) fikser ting i ryggen er en myte. Det har alene svært liten effekt på ryggplager. Det vi vet i dag er at slik type behandling kan gi en kortvarig positiv opplevelse på smerten og funksjonsnivået, men det har sannsynligvis ingen effekt på sikt, enten på grunn av ryggplagers naturlige forløp eller dersom du ikke samtidig finner egne strategier for å håndtere det. Anbefalingene i dag er at slik behandling bør brukes sammen med andre aktive tiltak i form av trening, øvelser eller endring i aktivitetsnivå.

8. Forskjellig lengde på beina gir ikke ryggsmerte

Nesten alle har forskjellig lengde på beina, i en eller annen grad. Mange har opp mot 0,5 cm forskjell på høyre og venstre. Det er slik vi er skapt. Idéen om at asymmetri i kroppen disponerer for og er årsak til plager er foreldet. Det gjelder forøvrig også din helt spesielle og individuelle kroppsholdning. Dessuten er det vanskelig for en lege, kiropraktor eller en terapeut å finne beinlengdeforskjeller som er mindre enn 1 cm. Det må som regel bildediagnostikk til for å finne beinlengdeforskjell, men det er unødvendig å ta bilde siden det har svært liten sammenheng med ryggsmerter. Forskjellen skal være rimelig stor hvis det skal være potensiale for å utvikle ryggsmerter, og selv forholdsvis store sideforskjeller klarer kroppen som regel helt fint selv å tilpasse seg. Har det derimot oppstått en plutselig beinlengdeforskjell etter et traume eller operasjon, kan det i noen tilfeller være en faktor å ta hensyn til.

9. Det gjør heller ikke «skjevt bekken»

Som du ikke finner to like snøkrystaller, finner du heller ikke to like bekken. Det er altfor stor anatomisk variasjon blant oss i utformingen av bekkenet til at vi klarer å finne en sammenheng mellom formen, eller stillingen, på bekkenet og ryggsmerter. Mange har kanskje hørt av sin lege eller behandler at de har «skjevt bekken», og at det er årsaken til plagene de har. Det er for det første nærmest umulig å finne ut av om bekkenet i seg selv er «skjevt» eller ikke. Det er det altfor stor normal variasjon til og da er det for det andre overveiende sannsynlig at bekkenet er skapt sånn, og skal være sånn. I bekkenet har vi de sterkeste og mest stabile leddene i kroppen og det må helt spesielle omstendigheter og krefter til for at knoklene i bekkenet skal endre stilling. Om bekkenet som helhet ikke er plassert mellom lårbeina og ryggen etter presise horisontale og vertikale linjer, er også naturlig og skyldes heller ikke at bekkenet i seg selv er skjevt.

10. Hovedgrunnen til at man blir frisk i ryggen er helt naturlig

Den aller største årsaken til at folk blir bra av ryggsmertene sine er naturlig forløp. Negative oppfatninger eller TRO kan forsterke og forlenge plagene, positive oppfatninger kan korte ned tiden der ryggplagene er hemmende. Uansett hva du prøver av behandling er den viktigste faktoren tiden, og dersom du holder eller gjenopptar aktivitetsnivået så godt som mulig spiller tiden på lag med deg. Behandling kan hjelpe på veien men det aller meste ordner seg selv hvis ryggen får den medisinen som er best – nemlig at den belastes, brukes og beveges.

Det finnes selvsagt noen som har ryggsmerter over lang tid og som nærmest aldri blir bra. Noen lever med kroniske smerter uten at vi finner en «kur» som gjør dem friske. Det kan være flere faktorer som spiller inn og det kan være forskjellige ting som ligger bak. Imidlertid viser det seg at også for mange av disse kan det å skaffe seg god kunnskap og strategier for egenhåndtering ha positive konsekvenser.